Super 500

Hvert halvår blir verdens kraftigste superduperdatamaskiner rangert. Det er forbundet med prestisje å havne på top500 som listen kalles. Det er lenge siden USA har stått på toppen av listen - så vidt jeg husker. Deres nasjonalstolthet er gjenopprettet når Sequoia ved Lawrence Livermore National Laboratory ble fyrt opp i januar.

Selv om Sequoia kjørte på 80 prosent kapasitet i testfasen, tikket den runt 16,82 petaFLOPS. Det er 16 millioner milliarder operasjoner per sekund. Hva skal de bruke maskinen til når den er ferdig? Å kjøre simuleringer for å kunne forlenge levetiden på atomvåpen. Duh.

I 2007 ble en halv musehjerne simulert på lillebroren til Sequoia, en prototype som kjørte på 280,6 teraFLOPS. Den simulerte interaksjonene mellom 8 millioner neuroner gjennom 6 400 synapser tilsvarende 1 sekunds aktivitet. Simuleringen tok 10 sekunder.

I 2009 var kapasiteten oppe i en hel kattehjerneekvivalent når samme forskningsinstitutt simulerte en celle-for-celle simulering av det menneskelige synssenteret. 1,6 milliarder neuroner koblet sammen av 9 billioner synapser. Ett sekunds simulert tid tok 10 minutter. Maskinen simuleringen kjørte på het Dawn og hadde en kapasitet på 415 teraFLOPS i den ene uken den var i uttesting, før også den gikk inn i lukkede prosjekter for å regne på kjernereaksjoner for Department of Energy. For å forlenge levetiden på atomvåpen.

A second simulation, with 1 billion neurons, ran a little faster--but still only at one-eighty-third of normal brain speed. - Popular Mechanics, 18.12.2009

Etterspørselen etter regnekraft er gigantisk, men det er litt vansker med kost/nytte-skalering med dagens prosessorer. Det er rett og slett for dyrt å bygge superdatamaskiner med fler og fler prosessorer. Værsimuleringer, proteinatlas, high-volume-trade, kosmologi, høyenergifysikk, materialforskning - det er mange bruksområder.


Per neste år er energiforbruket rundt 200 W per teraFLOPS, eller rundt 200 millioner watt per exaFLOPS. En menneskehjerne (cortex) har rundt 25 milliarder koblinger. Noen tipper 2018 for første gang en klarer å passere 1 exaFLOPS på en ikke altfor ressurskrevende måte. I 2009 tippet Modha, mannen bak simuleringen av synssenteret, at en trengte regnekapasitet 1000 ganger så stor som da og at dette ville være mulig innen 2019.


Uansett når - det vil skje. Den eneste tenkte grensen er den brå overgangen fra små simuleringer til komplette systemer som skaper uventet output. Når vi får energiforbruket ned i 20 W på en sanntidssimulering av en kattehjerne er maskinen antagelig langt smartere enn en katt.

Spaceage - begun

Amidst economic turmoil, malfunctioning Olympic flames and the usual hubris floating around in the news, a new space age has begun. SpaceX delivers supplies to the International Space Station today. For those with least the tiniest amount of imagination, may see this as the beginning of a new age.

Yes, I find it exciting. The exploration of space is simply a staggering adventure that may yield humanity great opportunities. No, it will not save us from ourselves. Those who can afford to go into space now are the nonsensical rich. Those investing in future harvesting of asteroids or transport services to and from low earth orbit and beyond are already full of resources and basically need more money like a bear needs a hammock. The motivation and  willingness to be the first to go into the unknown is a human drive like no other.

Those few pioneers might become so powerful and rich it beggars belief, but that is nothing new. We are just now starting to noticing that big companies are a state onto their own on an unprecedented scale as vital  infrastructure is in the hands of private companies, not the national state. Who controls our daily lives, who has the most detailed information about ourselves, who can punish or award us in a digital age? The weapons of police, judges and armies are less frightening to one as myself - sheltered and provided for in a safe country - than the power Google, Facebook, Apple and Microsoft. Without them I'm a dead baby seal.

In the long run however, the age of private entrepreneurship that has now begun, may well give benefits and opportunities for many, just as the present digital age gives each and one of us at least the pretence of free speech.

In the short term, only specialists are needed for the exploration of space. Doctorpeople and a few technicians and a relatively small support infrastructure. In the mid term, specialized robots, a few dare-devil doctor guys, a few technicians and small businesses popping up on home turf, serving and living of the products going into space and distribution of goods coming down. In the long term however, travel will get cheaper and manpower on a larger scale will be needed. Robots are well, but who is to take decisions about what we want to do other than ourselves? You don't stay sane on the moon without company.

Mening, løs

I natt drømte jeg intenst. Jeg vandret mørkt og stille gjennom vårnatten og lyttet til en melankolsk vakker konsert av cello, kontrabass og bratsj.

Musikerne var kledd i sorte kjortler. En der i en alkove, en cellist der på en trapp, en bassist på en balkong. Bak hver og en står menn og kvinner i sort med fløyel i nedslåtte øyne. Et usynlig kor klager, uten anklage eller bebreidelse i en resonant harmoni slik engler burde synge.

Jeg våkner klokken kvart over fem dyvåt av svette og febrilsk anspenthet. Jeg sender epost til sjefen og sier jeg blir hjemme grunnet sykdom. Så sovner jeg og våkner først fire timer etter av telefon fra en bekjent som syns coveret jeg har skissert til hans voldsroman er bra.

Det er på tide å stå opp. Jeg kjenner meg ikke syk, men vandrer urolig rundt og klarer ikke å fokusere.

På Facebook får jeg vite at en i min nære bekjentskapskrets, kjæreste til Aiai, er død.

Trist som ingen ord.

Prostituert

Jeg skumleste nettopp en artikkel på NRK om at nivået på prostitusjon antatt er stigende eller høyt - det er litt uklart. Antatt er det tilbake på samme nivå som 2009. 60 gateprostituerte er registrert av PRO-senteret i Bergen. Mye salg foregår via nettannonser. Callgirls.
Det er ikke veldig interessant dette. For egen del mener jeg at tallene det henvises til og argumentasjonsrekkefølgen er for vag, og at dette muligens er et tegn på at kunnskapsnivået er for lavt om sexmarkedet i Norge.

Punkt 1) hvor mange av alle som selger sex på regelmessig basis, i det minste for en periode eller med en regelmessighet som er større en snittet av befolkningen er registrert? Med andre ord, hvor mange selger sex av grunnene som påropes i artikkelen, i løpet av et år?

Punkt 2) isj!, særlig hvis de har registrert alle. 60 gateprostituerte på et potensielt marked på hva? - 20.000 menn over 18 eller noe slikt, det er guffent å i det hele tatt lede tankene mot. Men, hvor mange transaksjoner blir det foretatt i løpet samme periode som for punkt 1?

Punkt 3) hva er årsomsetningen og normalavviket i omsetning for hver prostituert i løpet av samme periode?

Punkt 4) er det hensiktsmessig å omtale prostitusjon i et økonomisk språk?

Artikkelen argumenterer for større budsjettildelinger til spesialtjenestetilbud i den kommunale helsetjenesten. Det som er et farlig skjær er å påpeke at tilbudet var bedre før. Det skinner gjennom en mening om at innføring av forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er lite effektiv. Lovgivningen som kom i 2009 gjør kun kjøpet straffbart - kjøperen kriminaliseres. Om selger utfører sine tjenester kan det være en (ikke-straffbar) måte å løse et problem på. Menneskesmugling er omtalt på bakteppet.

Statistiske metoder kan være artige og grunnlag for å avdekke kunnskapshull. Troverdigheten i sammenhengene bak meningsløse tall kan heves betraktelig. Det det ikke løser er verdidiskusjoners tendens til å unngå kjernen, det udiskuterbare og meningsbærende følelsesregisteret som benyttes for å spille frem et argument.

Påskemorgen

I natt drømte jeg om tiggeren som bor i skogen på Bygdøy, men som normalt sitter rundt på Frogner. Han bodde vel i et rede på Blinderen før. Smart fyr, men gal som en eske sulten papp.

Jeg gikk en tur i skogen, som jeg ofte gjør. Det er sommer og Bygdøys skoger er nær tom for mennesker. Uansett er det ingen der jeg trår. Jeg kommer til en stor elv (jada, det er ingen elv på Bygdøy, men det er tross alt en drøm). Den flyter stille forbi blant steile klipper og myk skogbunn. Brått går jeg gjennom et ullteppe og står midt i en slags stue - sovepose, bokhyller, lerretstol, myke fargerike puter og flere tepper som lukker rommet mellom elven og klippene full av naturlige steinsofaer.

Det er en kattunge som ligger bedagelig og soler seg på en haug med ull. En annen kattunge svømmer i elva med øyne så store som tallerkener. Jeg får litt dårlig samvittighet over å ha invadert en fremmeds bosted, men det er midt i skogen og allemannsretten rår meg i fem minutter i nytelse over all varme, markblomstene som vokser i hyllene og fiskene som smiler i elva.

Jeg går ut gjennom et kremhvitt ullteppe og går inn på Shell for å slå av en prat med lokalbefolkningen. Det er ettermiddag og stille. Utenfor vinduet kommer Kona med ei venninne. Kona er 18-19 år for anledningen og litt loffhode. Jeg lener meg inntil fasadevinduet ved siden av døra som er stengt og gir henne et vinduskyss, kanskje for å erte henne siden hun bommet på døra. Hun kjenner meg ikke igjen, så jeg må ta opp iPhonen og vise henne Wordfeud. Venninna er helt blåst og trekker tyggemien i lange remser.

Så kommer han som har tilhold i villmarksrommet jeg syns var så trivelig. Han smiler og er snakksalig, lener seg inntil hyllene med hermetikk mens han snakker med damen bak disken. Jeg hilser på ham og han sier: "Sosialkomiteen var på besøk og sier de vil tvangsinnlegge meg. hehehe". Jeg stusser litt, han er jo usedvanlig  oppegående, lukter nær ingenting annet enn kattunge og bark. "Men, har ikke du akkurat vasket deg da?" uttrykker jeg overrasket.