onsdag, oktober 08, 2008

The revolution will be televised

Stakkars Island. Det er ikke greit når køddene har sløst bort lovte midler. Det er på TV akkurat nå. Et finansmarked som er irrasjonelt og preget av forsterkende bølger. Island blir saksøkt av Storbritannia og risikerer å bli satt under forvaltning.

Hva skjer egentlig hvis renta går ned mot null? Er det noen som kan svare meg på det? Selv tror jeg, uten å sjekke foregående spørsmål, at det vil være et merkelig sted å være. Lønnen er snart ikke verdt eposten den har generert.

Men hva skjer når renten er på null over mer enn et par timer? Hvilken rente? Styringsrenten? Bankene har fortsatt anledning til å sette en rente på de lånene de gir. Hvor mye mer enn styringsrenten og om det i det hele tatt er noe tak for bankens lånerente aner jeg ikke. Det snakkes så mye om credit rating, pengemarkedsrente og lånestruktur at jeg blir helt satt ut.

La det hele kollapse. Det blir et forferdelig lurveleven og det skal mye godvilje til for å unngå alvorlige konflikter, men hva er nytt? Rike land er kun rike fordi de har kunnet gjøre store investeringer med minimal risk og enormt utbytte.

Et overskudd er lenge produsert. Varer vil fortsette å flyte en stund, før det blir litt mer å dyrke gulrøtter i balkongkassa. Rike land er rike kun så lenge fasaden sitter. Et vellykket demokrati, et råtten næringsliv.

Hvor er egentlig alle disse pengene som er forsvunnet? På en privat palmeøy? Oljefondet er muligens på mange palmeøyer. Blir det aktuelt å tvangsinndrive disse? Det er tross alt ganske mye penger det er snakk om - teoretiske penger altså. Masse obligasjoner - som er et slags tillitslån, og masse aksjer - som er et eierskap.

Jeg syns en skal personforfølge alle med midler i skatteparadiser. Selv om noen av disse taper veldig mye i et urolig marked, sitter de igjen med altfor mye. La dem sitte igjen med statlig lønn som grusknusere og gi dem en liten hammer. Jeg er for at oljefondet skal eie en hel masse karibiske øyer. Minimum en til hvert fylke i Norge.