I går sa jeg opp min jobb. Litt vemodig, men helt riktig slik som ting har utviklet seg. Etter åtte og et halvt år i dette arbeidet er det dessuten på tide å gjøre noe annet. Kanskje noe som kan gi meg like stor glede og tilfredshet som veiledning.
Venner har respondert på en hyggelig måte. Fem personer oppmuntret meg til å gjøre mer med fotografi. Jeg tror ikke jeg kan leve av å ta bilder. Jeg er ikke teknisk god nok og jeg er ennå ikke stødig nok i utsnitt og komposisjon. Men øyeblikk fanger jeg til tider ganske godt, det syns jeg. Å få solgt noen bilder - om det så er til fotobyråer eller gjennom en lokal utstilling, hadde føltes godt. Det innrømmer jeg glatt, men å gjøre noe med det er en utfordring jeg ikke er vant til.
Jeg har ingen ny jobb å gå til, men på en eller annen måte ordner det seg med inntekt. Dagpenger er neppe noe alternativ. I verste fall blir det kortere vikaroppdrag, kanskje miljøarbeider på en psykiatrisk klinikk eller et eller annet for å holde hjulene i gang mens jeg får en jobb over tid. August tror jeg skal nytes i stillhet.
Det er mye som faller sammen i tid av hendelser og inntrykk. Jeg har en definitiv følelse av at jeg må gjøre noe annet enn jeg gjør nå, at nye muligheter vrimler rundt meg. Det er bare litt vanskelig å snurre rundt, peke i en retning og gjøre et valg.
I flere år har jeg utsatt noe jeg lenge har hatt lyst til: Å gå pilgrimsleden nord i Spania. Jeg har igjen veldig veldig lyst til dette og i år vil jeg gjøre en større innsats for å få det til. Oktober.
På ønskelisten står vidvinkelobjektiv. Det er dog altfor dyrt det jeg ønsker meg, så jobb må det bli for å spare. Dersom jeg skal gjøre en investering nå blir det i en god fotoprinter. Jeg tenker på en Epson R3000 og får lese meg litt opp nå.
