Det er få som er så storsinnet enn den som sier fra seg sin storhet hvis den er vunnet med urett. For hvem skal vel bedømme hva som er rett og galt?
Makt er å kunne definere en sannhet. Hvis jeg mener min handling er rettmessig, bør jeg være i stand til å forsvare den og teste dens grenser.
Det over har egentlig ingenting med dagen i dag å gjøre, eller endog en samling dager bakover i tid. Torsdag var jeg på skogtur i et uvisst antall timer. I dag har jeg hatt min fjerde dag på jobb. OL pågår; seiling er morsomt, synkronstup fascinerende og alle yter sitt beste. Untatt enkelte dommere.
Jeg bør gjøre mitt beste, men det er muligens et stykke å gå. De timene i skogen gjorde sitt til å gi god tro. Bållukten lå i kinnene helt til tirsdag. For selv om jeg hadde satt opp telt og satt plantet ved bålet i skogen, var luften slik at jeg foretrakk å vandre hjem midt på kvelden. Fuktig vær brakte røyk til bålet og la seg som et teppe rundt leiren.
Etter at støvlene og klær var mer eller mindre tørre bestemte jeg meg til å pakke sammen· Fem minutter etter dette, fant jeg ut at jeg var en kilometer fra der jeg trodde jeg hadde satt leir. Deretter var det grei skuring de 12 kilometerne hjem.
En grevling fikk hjerteflimmer av meg som sang New York, New York og galloperte ut fra en sidevei fremfor meg. Han løp gjennom svingen som fuglehunden i reklamen, som sklir ut i snøfonna. Men grevlingen klarte svingen så grusen føyk, og fór nedover skogsveien som en greyhound.
Rask rakker. Trærne var som silhouetter på en sepiafarget himmel full av grå plasma. Eik og sildrende osp, gran og bjerk. Grantreplantasjen nær hjemme stod som kjegleformede marengs på tynne pinner.
I dag på jobben fikk jeg muligens til og med inspirasjon. Gjøre det beste ut av det.
