Barack Obama

En historisk dag. Jeg finner ingen annen måte å si det på. En sort mann er valgt til USAs nye president. Hipp hurra! Jeg blir faktisk litt målløs.

En ung, karismatisk person som synes å ha mye varme. Så får vi se hvordan det utarter seg. Det er ikke bare bare å ha et slikt ansvar.

Jeg er stygt redd for at han vil oppleve attentatforsøk. Forhåpentligvis står ikke hillbilliene så sterkt at de evner å gjennomføre det.

Det er litt rart at presidentvalget i USA betyr så mye, men det gjør det nå. Etter åtte år med den lille gnomen Bush, økonomiske krisetider og to pågående kriger, er dette akkurat hva som skal til for å gi håp til en hel verden.

Årets snø

Den første snøen kom tirsdag denne uken. Her har den blitt liggende og det er et par minus. I Oslo sentrum har snøen smeltet, men det er nokså kaldt, rundt 5 i dag.

Snø er bra. Snø er hvitt og lyst. Bare litt annerledes med alle disse klærne en må ha på.

The revolution will be televised

Stakkars Island. Det er ikke greit når køddene har sløst bort lovte midler. Det er på TV akkurat nå. Et finansmarked som er irrasjonelt og preget av forsterkende bølger. Island blir saksøkt av Storbritannia og risikerer å bli satt under forvaltning.

Hva skjer egentlig hvis renta går ned mot null? Er det noen som kan svare meg på det? Selv tror jeg, uten å sjekke foregående spørsmål, at det vil være et merkelig sted å være. Lønnen er snart ikke verdt eposten den har generert.

Men hva skjer når renten er på null over mer enn et par timer? Hvilken rente? Styringsrenten? Bankene har fortsatt anledning til å sette en rente på de lånene de gir. Hvor mye mer enn styringsrenten og om det i det hele tatt er noe tak for bankens lånerente aner jeg ikke. Det snakkes så mye om credit rating, pengemarkedsrente og lånestruktur at jeg blir helt satt ut.

La det hele kollapse. Det blir et forferdelig lurveleven og det skal mye godvilje til for å unngå alvorlige konflikter, men hva er nytt? Rike land er kun rike fordi de har kunnet gjøre store investeringer med minimal risk og enormt utbytte.

Et overskudd er lenge produsert. Varer vil fortsette å flyte en stund, før det blir litt mer å dyrke gulrøtter i balkongkassa. Rike land er rike kun så lenge fasaden sitter. Et vellykket demokrati, et råtten næringsliv.

Hvor er egentlig alle disse pengene som er forsvunnet? På en privat palmeøy? Oljefondet er muligens på mange palmeøyer. Blir det aktuelt å tvangsinndrive disse? Det er tross alt ganske mye penger det er snakk om - teoretiske penger altså. Masse obligasjoner - som er et slags tillitslån, og masse aksjer - som er et eierskap.

Jeg syns en skal personforfølge alle med midler i skatteparadiser. Selv om noen av disse taper veldig mye i et urolig marked, sitter de igjen med altfor mye. La dem sitte igjen med statlig lønn som grusknusere og gi dem en liten hammer. Jeg er for at oljefondet skal eie en hel masse karibiske øyer. Minimum en til hvert fylke i Norge.

På villspor

Igjen sitter jeg her, uten noen klar idé om hvorfor jeg er her. Rundtomkring. Ikke egentlig tilstede mesteparten av tiden.

På swahili deler de inn verden i tingene som er her og de som ikke er her, i ulike grader av fjernhet. Hapa hapa er her her, umiddelbar tilstedeværelse. Ting skjedde her, ting skjer her, ting kommer til å skje her. Tiden er ikke så viktig. Det som har hendt gir rom for historiefortelling og utbroderinger. Det som ikke ennå har skjedd er ikke så vesentlig. Alt har et potensiale, men er ikke virkelig. Kun tilstedeværelsen er viktig.

Jeg kan gjøre alt her i verden som ikke krever at jeg går tilbake og skaper et nytt fundament. Jeg er det jeg er og gjør det jeg tillater meg. Omverdenens sensur er en sensus jeg ikke fullt ut kan forstå.

Hva gjør jeg i morgen som skaper en bedre verden? Ikke vet jeg. Hva gjør jeg i morgen som gjør min verden virkelig? Ikke vet jeg. Jeg må forsøke å være god. Jeg må forsøke å se godheten rundt meg.

Alt jeg har å være takknemlig for. Det er mye. Jeg kan ikke måle det mot hva andre har. Ingen kan forstå mitt ståsted andre enn meg selv.

Jeg er dog ikke særlig tilfreds med meg selv nå om dagen. Annet enn i øyeblikkene hvor jeg lever i nået og lar de rundt meg fortsette sin brokete sti. Min forvirring skal ikke smitte. Det er viktig og jeg vil kjempe mer enn hva jeg gjør nå.

Mitt liv er fullt av ufullendte oppgaver. Bordet som ikke har ben, bildet som ikke har himmel, men bare en skisse av en krokodille tegnet på seg. Drømmen om et legoslott som jeg ikke engang har bitene til.

Måtte jeg starte neste uke med et ønske om å fullføre i det minste én ting som vil bety noe.

Skogsinn

Det er få som er så storsinnet enn den som sier fra seg sin storhet hvis den er vunnet med urett. For hvem skal vel bedømme hva som er rett og galt?

Makt er å kunne definere en sannhet. Hvis jeg mener min handling er rettmessig, bør jeg være i stand til å forsvare den og teste dens grenser.

Det over har egentlig ingenting med dagen i dag å gjøre, eller endog en samling dager bakover i tid. Torsdag var jeg på skogtur i et uvisst antall timer. I dag har jeg hatt min fjerde dag på jobb. OL pågår; seiling er morsomt, synkronstup fascinerende og alle yter sitt beste. Untatt enkelte dommere.

Jeg bør gjøre mitt beste, men det er muligens et stykke å gå. De timene i skogen gjorde sitt til å gi god tro. Bållukten lå i kinnene helt til tirsdag. For selv om jeg hadde satt opp telt og satt plantet ved bålet i skogen, var luften slik at jeg foretrakk å vandre hjem midt på kvelden. Fuktig vær brakte røyk til bålet og la seg som et teppe rundt leiren.

Etter at støvlene og klær var mer eller mindre tørre bestemte jeg meg til å pakke sammen· Fem minutter etter dette, fant jeg ut at jeg var en kilometer fra der jeg trodde jeg hadde satt leir. Deretter var det grei skuring de 12 kilometerne hjem.

En grevling fikk hjerteflimmer av meg som sang New York, New York og galloperte ut fra en sidevei fremfor meg. Han løp gjennom svingen som fuglehunden i reklamen, som sklir ut i snøfonna. Men grevlingen klarte svingen så grusen føyk, og fór nedover skogsveien som en greyhound.

Rask rakker. Trærne var som silhouetter på en sepiafarget himmel full av grå plasma. Eik og sildrende osp, gran og bjerk. Grantreplantasjen nær hjemme stod som kjegleformede marengs på tynne pinner.

I dag på jobben fikk jeg muligens til og med inspirasjon. Gjøre det beste ut av det.

Tenke høyt

Det er på tide å tenke litt høyt igjen. Lenge siden sist. Alt er ok, for all del, mye moro.

Det er nå likevel slik jeg er, at jeg må tenke høyt for å gjøre ting kanskje litt klarere.

I natt for eksempel. Jeg drømte en lang drøm om at jeg var i London og havnet skikkelig utpå. Ikke det at jeg ble full eller noe slikt, men alt tydet på at jeg hadde litt innabords. Det var relativt vanskelig å finne tilbake til hotellet.

Jeg var på disko, fisket i Thames, satt i en park og røkte. Jeg kikket på mennesker som gikk, danset, gråt og lo. Gangtunneler med grafitti, gamle damer med irriterende små hunder. Stemningen var rød, mørk og på vei hjem. Lydsporet var dramatisk og vel regissert. Hadde jeg kunnet nynne den, ville jeg vært en rik komponist.

På vei til hotellet droppet jeg innom en bar eller tre og klønet feil vei hele tiden. Ikke hit mot hotellet, men et eller annet sted i nærheten er det vel. I mellomtiden var det mange interessante småbarer og kiosker. Der stod også en kollega som jeg absolutt ikke ville møte.

"Faen, jeg vil ha brød!", skrek ei (åpenbart) norsk jente. Jeg trodde hun var forbannet fordi bakeren ennå ikke var åpen. Hun ble overrasket over at jeg hilste god morgen på norsk og ga meg et nuss. Loffhode, vi lar henne passere.

Vel tilbake på hotellet droppet virkeligheten meg i hodet og det viste seg at jeg var på en viktig konferanse med jobben. Heldigvis hadde jeg dressen fortsatt på meg og kom akkurat tidsnok til heisen med sjefen og en gravid kollega. Uheldigvis luktet jeg svett tennisspiller med et lite sniff av sprit. Litt vanskelig for min bollete kollega, men hun la slett mine for spill.

Jeg snek meg ut av konferansesalen - det vil si jeg sparket borti både mager, hoder og tråkket på mange ømme tær. I heisen våknet jeg av at musikken var så helt inni helvete irriterende.

Ikke nødvendigvis den beste starten på en uke, men det går seg til.

Fidel Fivel

I am a little mouse from America.

It became clear, from the mouth of the mouse, that he resign. I don't trust his brother Raoul.

Hm. I have always thought Fidel Castro, el Jefe, to be sympathic and strong. A dictator, yes. Despot? It depends. If not for the sanctions imposed by USA, Cuba would have the best functioning health care system in the world. They would have a selection of goods for everyone to buy. Lying 100 km from Florida, they don't.

Cuba has a lot of natural resources, but more importantly, inventiveness in abundance and a cultural focus making it one of the most important Latin countries. Film festivals, book festivals, music that is more alive than in most other countries.

And of course, a heightened sense of political awareness. Everyone in Cuba has a meaning. There is a lot of grumbling. There is a lot of broken families, caught between mafioso USA and stubborn socialism. It is difficult to get normal literature, if you don't buy it used on a market - everything is colored red. Cubans are very well educated. In science Cuba is well advanced within medicine.

Hail to Fidel! He has shown the world possibilities and never let invasions and propaganda in the name of "free trade" and western hegemony go unpunished.

What I have now written is very unconnected and loose. I will think of it as a sketch.

Baller i luften

Stikkord: mange.

Det er ufattelig, men det er svært vanskelig å kjøpe små plastballer, du vet, slike til barn. Det er ikke sesong får man til svar. Barnebutikker, sportsbutikker - alle gir det samme svaret. I sportsbutikkene har de knapt baller i det hele tatt. XXL var det eneste stedet, hvor jeg fikk kjøpt en liten Adidas ball. Dyrebutikk var redningen for liten ball, med god sprett.

Spade og bøtte? Niks fiks. Ikke sesong. Jaha. Riktige leker på Vika hadde bak på lager og vi kjøpte nær alt de hadde.

På en lysere note: Drømmehagen, eller In the Night Garden, var å få kjøpt via Amazon. Gjett om det er et lite barn som blir glad. Klin kokos etter Makapaka. Langt bedre en fuckings Teletubbies.

Igjen i dag ble jeg nær kjørt i hælene av en tulling i dyr bil i gangfelt. Når jeg gjorde signal om at han skal stoppe helt, klikket han helt, ville parkere og slåss. Vi gikk en annen vei. Hva er disse folkene på? Speed mest sannsynlig. Det og Euro. At de ikke engang har respekt for barnevogner er det mest skremmende.

Satt sammen kommode i dag. Laget av sammentråkket papp tror jeg.

Startet på et nytt maleri, som står og tørker før neste strøk. Må nok tørke en uke før jeg kan male videre. Blitt litt dyktigere.

Laget utkast til logo for min brors firma. Gått tur.

Fått signaler om fast ansettelse der jeg jobber, på to stillinger. Litt artig med forsøk på manipulasjon fra avdelingsledere. Ennå ikke hørt noe om eventuell rådgiverstilling på gamle arbeidsplassen.

Kort fortalt: rimelig hektisk, men fornøyelig.

Weekend

And I look forward to every day I have. The week is good, work is a sidestep from what is interesting, but survivable.

I think I am ready with this painting. The colours of the picture is completely bonkers, but still. The spiral is silver, not golden. The background is deep, clear blue. Perhaps I get the opportunity to update the photo if I get myself a proper camera and not a crap mobile phone camera.

Godt Nytt År!

Gro Harlem Brundtland er nyttårets helt. Hennes engasjement har vært i bakgrunnen av store humanistiske begivenheter i svært lang tid. Jeg deler hennes oppfatning av å være utsatt for en heksejakt i mediene de siste ukene. For det begynte med tull og fortsatte med tull. Det er vanskelig å tenke seg en motivasjon bak artiklene om misbruk av trygdemidler og så videre.

I dagens intervju på Gardemoen viste hun hvorfor hun er en så stor statsmann. Urokkelig, etterettelig og motivert for å gjøre noe i verden. Sakene mot henne har i andre rekke også bidratt til å avdekke noen skrekkelige byråkratiske hull i datasystemene til helsevesenet og den gamle Trygdeetaten. Alltid artig.

Når en ikke har hørt om et skjema som heller ikke andre pasienter har blitt spurt om og motparten ikke gjorde oppmerksom på at det var påkrevet å fylle ut - ja da blir det hele litt vanskelig. Den gamle Trygdeetaten, som lever dypt i NAV, har skjema som "Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig eller kronisk sykdom" og "Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge" for å gi et par eksempler. Det er ikke lett nei. Det er derfor det jobber mange i NAV, og selv et så dyktig menneske som mange er, kan ikke ha oversikt over alt uten god systembistand.

Det handlet om Gro. Hun er flink hun. Det er også Even Teimansen i Dagladet. Flink og har vist besluttsomhet.