Det er ikke bare olje som gjør Norge rikt. Takket være petroleumfondets investeringsportefølje, tjener vi nok av penger på salget og markedsføringen av Tamiflu. Kanskje det også er derfor Norge var tidlig ute med å sikre seg et lager av disse vaksinene. Sosial- og helsedirektoratet ga våren 2004 Nasjonalt Kunnskapssenter i oppgave å "gjøre en metodevurdering på effekt av" Tamiflu.
Nasjonalt Kunnskapssenter er som det står:
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt, nytte og kvalitet av metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten.
Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Det har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål.
Kommiteen består av blant annet to rådgivere fra SHDir. Det er rapport nr 1 for året, offentliggjort i slutten av januar/begynnelsen av februar. De reagerer i det minste på presseoppslag om offentliggjøringen, 010205. Det rapporten mer eller mindre sier er at det å bruke tabletter fra kun en kommersiell kilde er teit. Det poenget blir spilt noe ned. 1,9 milliarder vil det koste å gi hele befolkningen en seks ukers forebyggende kur med Tamiflu. "180 millioner kroner vil det koste å tilby fem dages behandling til dem som trenger det dersom 40 % av befolkningen er rammet."
Interessant, men ikke nok. En seks ukers kur er tydeligvis utelukket, siden ingen vaksinasjonsprogramm for hele befolkningen er i gang. Jeg skulle tro det. Seks uker for å forebygge noe som kanskje bruker en uke på å spre seg til nærmest hele verden. Mot et virus vi ikke vet hvordan kommer til å oppstå. Det kan være et fuglevirus som muterer i fuglene til å bli smittebærende mellom mennesker. Ei høne som er smittet av en gutt som er smittet av en due som er smittet av ei and som er smittet av en and som nå er død i Sverige et sted. Det kan være at det muterer i et menneske som har en annen type influensa. Det er ikke så nøye hvordan det skjer. Det skjer før eller siden av verden forandrer seg. Det skjer hele tiden. Det er voldsomheten som fryktes.
Roche lever på en slik frykt. Hvorfor er det en tilfeldighet at SHDir ga et slikt oppdrag til Kunnskapssenteret? Ordene som brukes er at Tamiflu er det eneste som er tilgjengelig på markedet og at det vil ta måneder å bygge opp en produksjon av tilstrekkelige behandlingsdoser. At det finnes alternative behandlingsmetoder enn Tamiflu som kan produseres på like kort tid og at man kan bli avhengig av et slikt alternativt preparat dersom viruset blir resistent mot Tamiflu, nevnes neppe.
Side 12:
Enkelte begrensninger i befolkningens reisemønster, stengning av for eksempel forsamlingslokaler og skoler, kan i beste fall spredningen av pandemisk influensa.
Godt, da er det ingen grunn til å tro at skoler og forsamlingslokaler vil holdes stengt før en uke eller to etter influensaet har slått til. Eller kommer beskjeden så tidlig i forveien at alt blir stengt en måned når man vet helt sikkert at den er ved dørene? Vil vi kunne vite slikt og kunne produsere antivirale behandlingsdoser? Ingen slike spørsmål blir i det hele tatt reist. Takk for det. Ingen vits i å spekulere i hva man ikke kan vite fordi det kan like godt skje i dag. Sannsynligheten for at noe aldri vil skje er forsvinnende liten.
Uansett. Roche tjener nå sine penger og statens andel sikrer et større og større utbytte dag for dag. Hva skal man si. Roche er firmaet som har gitt oss en slik schläger som LSD. LSD og CIA er en HELT annen historie, om ikke mindre langt der ute.
...Roche has worked closely with a number of countries whose governments have agreed to stockpile Tamiflu...
Godt å vite, slik utpå året. Netto inntekt til aksjeeierne per 3000605 var 2798 millioner sveisterfranc. Noe annet de skryter av er ellers
US marketing clearance of first DNA chip-based test opens the way to
more personalised treatment.
Det er det jeg sier. Legemiddelindustrien er langt mer interessant enn eventuelle smringsrunder mot uskyldige politikere.
torsdag, oktober 27, 2005
mandag, oktober 24, 2005
Ikke akkurat de syv segl
En kollega av meg sa det veldig bra i dag:
- Det er ikke hver dag vi hører om en and som dør i Sverige.
Vi er godt vant med agurknyheter. Når alle journalistene tar med seg en blyant på hytta for å løse kryssord. Det forutsettes at det er ikke all verden alvorlig som skjer der ute. Ta det med ro, dere vet vi nyter sommeren og vi vet at dere vet det. Agurker når ganske forutsigbare modenhetsperioder, hvor det bugner. Det synes likevel som agurker kan dyrkes hele året, kanskje grunnet knappe bemanningsløsninger og organisert avvikling av lovfestet fritid.
Nyheten om en and som dør i Sverige. Hva med den? Den har så visst likheter med en feit ikke EU-kontrollert slangeagurk. Anden er liten, rund og anslås å ha en svak stemme i politiske kretser. Normalt sett bekymrer vi oss lite for anden. Vi har til og med beskjedne mengder sympati å gi den. I valget mellom en lastebil i frontruta eller en and? En and.
Anden var helt sikkert like forvirret. I valget mellom et skudd i mørket og et illsint virus? Ai ai. Hva skal jeg velge.
- Det er ikke hver dag vi hører om en and som dør i Sverige.
Vi er godt vant med agurknyheter. Når alle journalistene tar med seg en blyant på hytta for å løse kryssord. Det forutsettes at det er ikke all verden alvorlig som skjer der ute. Ta det med ro, dere vet vi nyter sommeren og vi vet at dere vet det. Agurker når ganske forutsigbare modenhetsperioder, hvor det bugner. Det synes likevel som agurker kan dyrkes hele året, kanskje grunnet knappe bemanningsløsninger og organisert avvikling av lovfestet fritid.
Nyheten om en and som dør i Sverige. Hva med den? Den har så visst likheter med en feit ikke EU-kontrollert slangeagurk. Anden er liten, rund og anslås å ha en svak stemme i politiske kretser. Normalt sett bekymrer vi oss lite for anden. Vi har til og med beskjedne mengder sympati å gi den. I valget mellom en lastebil i frontruta eller en and? En and.
Anden var helt sikkert like forvirret. I valget mellom et skudd i mørket og et illsint virus? Ai ai. Hva skal jeg velge.
lørdag, oktober 22, 2005
Quisling
Et norsk ord, om ikke noe typisk norsk ord. Spiller ingen rolle. Ordet ble brukt i referanse til Vidkun Quisling, en skikkelig manipulerende og ond mann. At det ble nettopp hans etternavn som ble sittende, kan ha flere grunner, men altoverveiende historiske.
Psykiateren som var med på å produsere et skuespill om Quisling uttrykker at hans største bedrag og svik var nettopp det at han valgte å stå alene, der han lyttet kun til stemmen som var i ham og ikke tok hensyn til andre menneskers tanker.
I så måte er mange av oss Quislinger. Er det kun deri sviket består? Jeg tror at vi alle har et behov for å hevde oss. Det ligger et ønske å innføre en verdensorden vi mener er rettferdig. Kanskje var hans største bedrag hans historiske idioti. Det er ingen tvil om han var en smart mann etter de solemerker vi setter i vår utdanning og deduksjonslogikk. Det han ikke fattet, eller om en så vil mene at hans ondskap bestod i nettopp det, var hans tro på at man må knuse noen egg for å komme nærmere utopien.
Nei, om en så skulle være i god tro om seg selv, må en ikke falle i fellen både Quisling og Hamsun falt i. Den beste måten å fremme menneskets lykke i det lange løp er å fremme den her og nå.
Hvis du var en reisende i tid og rom, ville du kunne tenke: Revolusjonen må finne sted nå. Når jeg kommer tilbake etter 200 år vil dette samfunnet være sterkere og stabilt. Dersom revolusjonen ikke finner sted nå, er det usikkert om dette samfunnet vil kunne ha noe å tilby meg. Det er bedre å ta kampen nå enn siden. Den er uunngåelig.
Denne logikken finnes i mange store spørsmål. Irak er et åpenbart og kjedsomt eksempel. Den blir uttrykt i formen: For at fremtidens irakere skal få et demokratisk og rettferdig levesett og ikke kunne være en trussel til vår eksistens, må vi styrte dets regime NÅ. Dets åpenbare innhold har mer om vennligstilte og sikre handelspartnere overfor en handlende part. Og det er deri sviket består, i det å påtvinge sine behov i fremtiden på en underlegen part. Ikke irakernes behov, men sitt eget, eller verden som de kaller det.
En hver røst som hevder et behov springer ikke ut av de mange, men av de få, selv om behovet vitterlig er festet hos de mange, alle. Alle må leve konsekvensene av de få mennenes handlinger og spekulasjoner. De som vinner og de som taper. Om så revolusjonen finner sted, hvilken form vil den ha? Min beskjedne mening er at den må være en revolusjon som evner å se de store visjoner, men som makter å ta vare på de manges behov. Et absolutt krav for fremgang må være at den verst stilte bedrer sine livsomstendigheter.
Psykiateren som var med på å produsere et skuespill om Quisling uttrykker at hans største bedrag og svik var nettopp det at han valgte å stå alene, der han lyttet kun til stemmen som var i ham og ikke tok hensyn til andre menneskers tanker.
I så måte er mange av oss Quislinger. Er det kun deri sviket består? Jeg tror at vi alle har et behov for å hevde oss. Det ligger et ønske å innføre en verdensorden vi mener er rettferdig. Kanskje var hans største bedrag hans historiske idioti. Det er ingen tvil om han var en smart mann etter de solemerker vi setter i vår utdanning og deduksjonslogikk. Det han ikke fattet, eller om en så vil mene at hans ondskap bestod i nettopp det, var hans tro på at man må knuse noen egg for å komme nærmere utopien.
Nei, om en så skulle være i god tro om seg selv, må en ikke falle i fellen både Quisling og Hamsun falt i. Den beste måten å fremme menneskets lykke i det lange løp er å fremme den her og nå.
Hvis du var en reisende i tid og rom, ville du kunne tenke: Revolusjonen må finne sted nå. Når jeg kommer tilbake etter 200 år vil dette samfunnet være sterkere og stabilt. Dersom revolusjonen ikke finner sted nå, er det usikkert om dette samfunnet vil kunne ha noe å tilby meg. Det er bedre å ta kampen nå enn siden. Den er uunngåelig.
Denne logikken finnes i mange store spørsmål. Irak er et åpenbart og kjedsomt eksempel. Den blir uttrykt i formen: For at fremtidens irakere skal få et demokratisk og rettferdig levesett og ikke kunne være en trussel til vår eksistens, må vi styrte dets regime NÅ. Dets åpenbare innhold har mer om vennligstilte og sikre handelspartnere overfor en handlende part. Og det er deri sviket består, i det å påtvinge sine behov i fremtiden på en underlegen part. Ikke irakernes behov, men sitt eget, eller verden som de kaller det.
En hver røst som hevder et behov springer ikke ut av de mange, men av de få, selv om behovet vitterlig er festet hos de mange, alle. Alle må leve konsekvensene av de få mennenes handlinger og spekulasjoner. De som vinner og de som taper. Om så revolusjonen finner sted, hvilken form vil den ha? Min beskjedne mening er at den må være en revolusjon som evner å se de store visjoner, men som makter å ta vare på de manges behov. Et absolutt krav for fremgang må være at den verst stilte bedrer sine livsomstendigheter.
fredag, oktober 21, 2005
Norge Rundt
Magnar, på 81, samler på ukeblader. Gamle ukeblader. Allers. På 1920-tallet fulgte det med tidsriktige pappbygninger. Ja, ikke bare tidsriktige på 20-tallet, men også dramatiske gjenskapelser av mektige byggverk fra det gamle Egypt og Danmark. Magnar har haugevis med gamle Allers. Poser på poser, bunker på bunker. Han skaper en eventyrby av uante dimensjoner. "Her er et hus som står oppå et tre" - sier Magnar og peker ut de viktige dimensjonene og linjene i det hele.
Man må ha noe å bedrive tiden med.
Man må ha noe å bedrive tiden med.
tirsdag, oktober 18, 2005
Order dispute with Russia
It is very interesting times we are living in.
The news that finds itself in fairly anonymous places can be fairly hairy. Now, north of Norway, in the disputed Grey Area, the Norwegian Coast Guard is hunting a Russian trawler towards Russian Territory. The trawler Elektron has been banned du to illegal fishing methods on previous occations and was this time disclosed by two on-board fishing inspectors. The Norwegian ship Coast Guard Tromsø is was on their way to esscort this vessel to a Norwegian port. There seems to be many discrepancies and explanations as to what, how and why happened next. The information is very scant in official press releases from different high ranking sources.
What everyone agrees on, is that the Norwegian Royal Navy is now in pursuit. Elektron changed its course rapidly and thereafter refused to comply with any orders issued. The captain has threatened to set his ship on collision course through RNA Novosti. Now it is followed by four navy ships from Norway. While the Coast Guard want to keep their inspectors on deck, the Foreign Ministry insists on having them brought off the ship. The Russian Navy say they have no intention of intervening, while rumours fly and politicians mouth off.
Check out Dagladet
expressen.se
mil.no
Yes, it is no dispute. While mil.no calls it grave environmental criminality and that the pundits must comply, the Foreign Ministry smoothens everything up on their pages. Whoopti do it is nothing serious:
The Foreign Ministry is kept informed on a running basis. This is not a conflict between Norwegian and Russian authorities. There is however intimate contact between Norway and Russia on a diplomatic level. There is nothing to suggest that this case will have negative repercussions on the good relationships with Russia.
- or something like that.
The bottom line seems to be what it has been for the last 30 years. A territorial dispute and a setting of rules to fishing in that Gray Area. The deputy minister for fishing at Murmansk, Vadim Sokolov, expresses outrage and calls the attempted impounding an act of war. He might not be high enough up on the rank of power in Russia, but he holds some local power. As is his tone, the history of Elektron and the disputes in official rhetoric, I would suspect him to have very deep pockets. Such people are dangerous in one of the most isotope doped places on earth.
So, even if the newly ordained Minister of Foreign Affairs expresses indignation, the diplomats are drinking vodka together. As we speak so to say. And, even if the Norwegian Armed Forces is notorious for not doing anything the Department of Defence tells them to, they really are just fighting environmental crime.
The news that finds itself in fairly anonymous places can be fairly hairy. Now, north of Norway, in the disputed Grey Area, the Norwegian Coast Guard is hunting a Russian trawler towards Russian Territory. The trawler Elektron has been banned du to illegal fishing methods on previous occations and was this time disclosed by two on-board fishing inspectors. The Norwegian ship Coast Guard Tromsø is was on their way to esscort this vessel to a Norwegian port. There seems to be many discrepancies and explanations as to what, how and why happened next. The information is very scant in official press releases from different high ranking sources.
What everyone agrees on, is that the Norwegian Royal Navy is now in pursuit. Elektron changed its course rapidly and thereafter refused to comply with any orders issued. The captain has threatened to set his ship on collision course through RNA Novosti. Now it is followed by four navy ships from Norway. While the Coast Guard want to keep their inspectors on deck, the Foreign Ministry insists on having them brought off the ship. The Russian Navy say they have no intention of intervening, while rumours fly and politicians mouth off.
Check out Dagladet
expressen.se
mil.no
Yes, it is no dispute. While mil.no calls it grave environmental criminality and that the pundits must comply, the Foreign Ministry smoothens everything up on their pages. Whoopti do it is nothing serious:
The Foreign Ministry is kept informed on a running basis. This is not a conflict between Norwegian and Russian authorities. There is however intimate contact between Norway and Russia on a diplomatic level. There is nothing to suggest that this case will have negative repercussions on the good relationships with Russia.
- or something like that.
The bottom line seems to be what it has been for the last 30 years. A territorial dispute and a setting of rules to fishing in that Gray Area. The deputy minister for fishing at Murmansk, Vadim Sokolov, expresses outrage and calls the attempted impounding an act of war. He might not be high enough up on the rank of power in Russia, but he holds some local power. As is his tone, the history of Elektron and the disputes in official rhetoric, I would suspect him to have very deep pockets. Such people are dangerous in one of the most isotope doped places on earth.
So, even if the newly ordained Minister of Foreign Affairs expresses indignation, the diplomats are drinking vodka together. As we speak so to say. And, even if the Norwegian Armed Forces is notorious for not doing anything the Department of Defence tells them to, they really are just fighting environmental crime.
lørdag, oktober 15, 2005
Destination
Down that lane lies your destiny, boy.
Well, humpty ho. What a great word to ponder for five minutes. Destination, those construed letters on a board hinting at future advendture. The force that some people thinks rules what will happen in the future.
As cosmology in its most convincing form can thoughtfully relay is that time can fly both ways. There is a sort of symmetry in all relations bringing out constants or dimensions playing in quantum flux to form something which is unerringly surprising.
What if your destination is pre-determined in your destiny? The very notion of the question is somewhat doubtful, but recognisable. One can possibly argue that due to an action or choice one made at an undisclosed place in time and space, the probable outcome of the next action or choice is to some extent known a priori. If one should choose an irrational action, it is only irrational in the extent that one believes the outcome to be negative.
Every event is a satisfactory event. God does not play dice, or nature holds no grudge, or there is not any scale to weigh dark matter. What goes around comes around so to speak. There is always however a chance, no matter how low the odds, a chance that the outcome will be entirely beneficial for the subject. Postmodernistic games theory or even Stephen Hawking has bluntly put forth that there is a bigger chance that something CAN happen than that it will never happen. I know I am Norwegian, even though there are more Chinese. Any actions of my ancestry might have made it so, conscious or not. Can they be blamed? Of course not. They had no way of knowing. I'm just saying that life inevitably became for me what it is.
If you in your lifetime have had the vague noting that you perhaps might have done something dumb, well be happy with it. The question is moot. Eaten is eaten. Reality might have become sidestepped or difficult to handle, but as you are a part of reality it cannot be ignored, though subtly manipulated. It takes no offence, people do.
Then, turning the circle around, what you do next might even change the reality of that earlier point in time and space. It is the whole point but nothing but the point. Time is not something hanging around out there with a conscious determination. We each live time. That is entirely different.
Well, humpty ho. What a great word to ponder for five minutes. Destination, those construed letters on a board hinting at future advendture. The force that some people thinks rules what will happen in the future.
As cosmology in its most convincing form can thoughtfully relay is that time can fly both ways. There is a sort of symmetry in all relations bringing out constants or dimensions playing in quantum flux to form something which is unerringly surprising.
What if your destination is pre-determined in your destiny? The very notion of the question is somewhat doubtful, but recognisable. One can possibly argue that due to an action or choice one made at an undisclosed place in time and space, the probable outcome of the next action or choice is to some extent known a priori. If one should choose an irrational action, it is only irrational in the extent that one believes the outcome to be negative.
Every event is a satisfactory event. God does not play dice, or nature holds no grudge, or there is not any scale to weigh dark matter. What goes around comes around so to speak. There is always however a chance, no matter how low the odds, a chance that the outcome will be entirely beneficial for the subject. Postmodernistic games theory or even Stephen Hawking has bluntly put forth that there is a bigger chance that something CAN happen than that it will never happen. I know I am Norwegian, even though there are more Chinese. Any actions of my ancestry might have made it so, conscious or not. Can they be blamed? Of course not. They had no way of knowing. I'm just saying that life inevitably became for me what it is.
If you in your lifetime have had the vague noting that you perhaps might have done something dumb, well be happy with it. The question is moot. Eaten is eaten. Reality might have become sidestepped or difficult to handle, but as you are a part of reality it cannot be ignored, though subtly manipulated. It takes no offence, people do.
Then, turning the circle around, what you do next might even change the reality of that earlier point in time and space. It is the whole point but nothing but the point. Time is not something hanging around out there with a conscious determination. We each live time. That is entirely different.
fredag, oktober 14, 2005
Litt konspirasjonsteori sånn på tampen
Det er i Norge i dag, eller i går, eller i morgen avhengig av hvem du spør - en nasjonal plan for å gjøre statsforvaltningen elektronisk. Dette innebærer blant annet at dersom du kommuniserer med det offentlige, kan og skal alt kommunikasjonsinnhold kunne knyttes til deg som individ. Altså ikke bare som i begrepet e-borger, men et juridisk pustende vesen, skulle det være behov for fysisk kontakt.
Selvsagt må man da stille spørsmål ved sikkerheten i denne kommunikasjonen. Eller, det er nettopp det man gjør. Det å basere all kommunikasjon på ikke-fysisk kontakt er en årsak-handling-hendelse basert i et postpositivistisk univers. Det jeg nettopp skrev var bare svada. Ved å utelukke fysisk, konfrontativ kontakt, er din private sfære respektert. En slik holding blir også kalt xenofobi.
Se videre på NOU
Selvsagt må man da stille spørsmål ved sikkerheten i denne kommunikasjonen. Eller, det er nettopp det man gjør. Det å basere all kommunikasjon på ikke-fysisk kontakt er en årsak-handling-hendelse basert i et postpositivistisk univers. Det jeg nettopp skrev var bare svada. Ved å utelukke fysisk, konfrontativ kontakt, er din private sfære respektert. En slik holding blir også kalt xenofobi.
Se videre på NOU
fredag, oktober 07, 2005
Tor Erling Straff
Han er en tankefull og åpen mann som peker på noe åpenbart:
Det er nettopp de holdninger du fremviser som gjør at det ikke er mulig å snakke om alt i dagens samfunn.
Selv om noe er ondt eller av hvilken verdi som helst, betyr ikke at vi kan benekte hva som skjer oss i denne verden, hva vi føler der og da og tar videre med oss.
Det er nettopp de holdninger du fremviser som gjør at det ikke er mulig å snakke om alt i dagens samfunn.
Selv om noe er ondt eller av hvilken verdi som helst, betyr ikke at vi kan benekte hva som skjer oss i denne verden, hva vi føler der og da og tar videre med oss.
onsdag, oktober 05, 2005
This is revolution
It seems our ever present national television channel has decided to neglect the order by a court not to show a documentary. It is also the first time a court has ruled a film unlawful, in a withdrawed-from-public sentence. The police has not been very happy or willing in this particular investigation.
This is revolution.
And it will be televised.
Where to start?
A documentary made with methods amazingly cheaper and less advanced than those employed by the police. Convincingly so. The police hiring a shady businessmann as their agent, having torpedo contact. Selling himself as a money launderer to the NOKAS robbers. A case in which a dozen or so real wild fuck-ups robbed a money central, killed a policeman with a hail of machine-gun fire and got away with roughly 60 million NOK. That's close to 8 million €. Sociopaths with as diversed a crew as there ever was.
And then, then a police informant and coerced into this clumsy police operation - made a deal with NRK. He made ONE interview. NRK shadowed him and filmed the bugged being bugged meeting torpedos and straw men. What I would think of as the place crawling with undercover police agents.
One of my favourite lines:
He [ref. his police contact] told me to take a sick leave.
I wondered how to do that.
Then I ate some coffeine tablets. Then I bought ten of those, you know, small bottles. Ten cups of coffee in a bottle. That's 300 cups.
So, I met at the stairs of the Grenland Police Station seeing the Grim Reaper.
The doctor must have thought of me to look very bad indeed. When i got out I kneeled by a corner and threw up.
Didn't sleep for two days.
When I think back, I can remember episodes in the printed media directly referring to some activities of these policemen. In the apartment a money teller, bugged as hell and given through the informer to the torpedo to make a trial run of money to the National Bank. These undercover, warped and quite as unsympathetic as their counterparts, these boys arrested two people on the charges of posession, while being utterly drunk.
What can I say? I jumble over and about to get all those threads together. Simply because the unofficial, the sub-layer of our society, emerges on a sudden hyperbolic path. Oh, we all know that every institution, though only a cell, makes a powerful creature of comfort. Do not connect. Why talk about what does not make a visible impact on our life? Take e.g the news item in Dagens Næringsliv 7th December 2004(that's the Daily Business Life) about the informer having been shot in his Jaguar outside Frogner Church. About the richest neighbourhood in Oslo. Loads of tradition. It was hinted at a torpedo contact.
The news in Dagens Næringsliv is just full of disclosers and empathic articles on the shady sides of the oligarchy. One normally doesn't pay them enough attention.
The informer and double-crosser even seemed to be nearly reborn, though with a slight tick.
This I perhaps will explore.
See update as of 171105.
This is revolution.
And it will be televised.
Where to start?
A documentary made with methods amazingly cheaper and less advanced than those employed by the police. Convincingly so. The police hiring a shady businessmann as their agent, having torpedo contact. Selling himself as a money launderer to the NOKAS robbers. A case in which a dozen or so real wild fuck-ups robbed a money central, killed a policeman with a hail of machine-gun fire and got away with roughly 60 million NOK. That's close to 8 million €. Sociopaths with as diversed a crew as there ever was.
And then, then a police informant and coerced into this clumsy police operation - made a deal with NRK. He made ONE interview. NRK shadowed him and filmed the bugged being bugged meeting torpedos and straw men. What I would think of as the place crawling with undercover police agents.
One of my favourite lines:
He [ref. his police contact] told me to take a sick leave.
I wondered how to do that.
Then I ate some coffeine tablets. Then I bought ten of those, you know, small bottles. Ten cups of coffee in a bottle. That's 300 cups.
So, I met at the stairs of the Grenland Police Station seeing the Grim Reaper.
The doctor must have thought of me to look very bad indeed. When i got out I kneeled by a corner and threw up.
Didn't sleep for two days.
When I think back, I can remember episodes in the printed media directly referring to some activities of these policemen. In the apartment a money teller, bugged as hell and given through the informer to the torpedo to make a trial run of money to the National Bank. These undercover, warped and quite as unsympathetic as their counterparts, these boys arrested two people on the charges of posession, while being utterly drunk.
What can I say? I jumble over and about to get all those threads together. Simply because the unofficial, the sub-layer of our society, emerges on a sudden hyperbolic path. Oh, we all know that every institution, though only a cell, makes a powerful creature of comfort. Do not connect. Why talk about what does not make a visible impact on our life? Take e.g the news item in Dagens Næringsliv 7th December 2004(that's the Daily Business Life) about the informer having been shot in his Jaguar outside Frogner Church. About the richest neighbourhood in Oslo. Loads of tradition. It was hinted at a torpedo contact.
The news in Dagens Næringsliv is just full of disclosers and empathic articles on the shady sides of the oligarchy. One normally doesn't pay them enough attention.
The informer and double-crosser even seemed to be nearly reborn, though with a slight tick.
This I perhaps will explore.
See update as of 171105.
Abonner på:
Innlegg (Atom)