Familiær oppdatering

Jeg tenkte jeg skulle ta en liten oppdatering på filmer sett i det siste. Kort og greit. Skriving er visst ikke min sterke side om dagen.

Rambo - Sylvester Stallone, 2008
Må ikke forveksles med Rambo, First Blood, som var en strålende film. Denne er skikkelig skikkelig dårlig. 2

Robocop: Prime Directives Part II: "Meltdown" - Julian Grant, 2000
Milde himmel. Må innrømme at jeg var litt til og fra under "visningen". Ikke verdt et eneste knappehode av et glansbilde. Fortellerteknisk - krapola, visuelt - lite givende, skuespillere - følelsesladet lilla skjerf-teater fremført av Hitlerjügend. 0 - null

The Sorcerers Apprentice - Jon Turteltaub, 2010
Coveret til DVD gjør dette umiddelbart gjenkjennelig som tilhørende samme klasse som Night at the Museum, National Treasure og lignende vomfyll. Fin søndagshvile.
Jeg syns Nicholas Cage så litt sliten ut. Han har vel vært med i en del eventyrfilmer de siste årene og er kanskje nær en yrkesskade. Jay Baruchel, som er læregutten, har en spesiell stemmeprakt og fremstår litt falt ned fra månen. 3


Avatar - James Cameron, 2009
Det ble to ganger på kino. Første gang jeg ser den hjemme i stua denne helga, og jeg så den første halvtimen to ganger. Det er en imponerende film på alle måter. Det er bra definerte karakterer, en historie som virker, et troverdig univers - og nok detaljer til å sluke deg hel. Fornøyelig, engasjerende. Et par detaljer er det alltid å plukke på, men - En stor film. 5


Det er godt mulig jeg har sett et par filmer til siden sist. Burde kanskje ha skrevet opp hvilke det var. Det er mye amerikansk på listen denne gangen og det er fortsatt bildefritt. Tegnet litt før jul, men neppe noe å legge ut.

Svømmekurs

Det er travle dager. Merkelige dager. Endring er på vei, sa den gamle spåkona mens hun stirret på været.

I går var det svømmekurs for andre gang med lille C. Første gang turte hun så vidt å putte ansiktet ned i vannflaten. Da vi gikk ut i bassenget i går var det første hun gjorde å dyppe hele hodet. Bravo. Ennå ikke helt trygg i vannet, litt svelging av vann, men hele tiden prøvde hun ut.

Hun sparket frem og tilbake over bassenget, sto på skuldrene mine, ikke så klengete, dykket hodet under. Vi var på bunnen av bassenget fire ganger til slutt. -Se nå, sa hun til svømmelæreren, trakk pusten, gjorde trutmunn og plopp dro jeg oss ned slik at bena hennes var på bunnen. Ikke dypt for meg, men en meter dypere enn hun noensinne har vært.

Kjempemoro. Hun var sliten som en klut etterpå. Jeg var fornøyd og håper det blir flere ganger på kurs fremover. Dette er bare starten. Nå skal det lekes og prøves ut grenser. Tilbakefall og engstelse skal overvinnes sakte men sikkert.

I dag var det LEAN arbeidsmøte på jobben. Slitsomt, ikke så veldig mye løst i dag, men en start. Og jaggu, den gale sjefen roste meg offentlig i kontormøte i dag fordi jeg "gjør en spesielt god jobb" i prosjektet. En fremstrakt hånd, en vennlig gest.

Det fremstår for meg noe falskt når det parallelt er skriflige irettesettelser å få. Hun forsøkte, det skal hun ha, og hun tror på det hun sier. Derimot stoler jeg ikke på henne lenger enn jeg kan kaste henne. Det gjør ikke måten hun styrer på bedre, med sin tilbakeholdelse av informasjon, manipulasjon og komplette undertrykkelse av kritikk.

Grunnen til at jeg er så flink i LEAN-gruppen er at jeg ikke eier skam. Jeg ser sammenhenger i små detaljer og vil være med på å endre små ting som alltid har vært forstyrrende, som jeg alltid har snakket opp om. Som jeg har fått skriftlig irettesettelse for å påpeke. Det er smått ironisk.

Den muntlige påskjønnelsen i dag tar jeg med meg. Snart blir det vel ratt bilder her igjen. Jeg føler at jeg er på vei over influensaen fra jula.

Sekretær

Secretary - Steven Shainberg (2002)
Eller - How to come out as a dominant submissive. En fin 5.
Herlige Maggie Gyllenhaal som utslippet fra et kort opphold på psykiatrisk, rett i jobb som sekretær for riktig person. Veldig morsom og samtidig litt sår (skinke).

Ytringsfrihet

Joda, det er artig på jobb om dagen. Leder har besluttet å trekke tilbake referatet fra et møte hvor jeg ble truet med disiplinærreaksjoner dersom jeg åpnet kjeften min. I stedet for gis jeg direkte en skriftlig tilrettevisning.

Flott. I tillegg trekkes frem nytt forhold - at jeg skal ha svart på en epost med svar til alle som fikk tilsendt eposten. Jeg har god forståelse for at slikt må tråkkes ned på - en kan ikke ha undersåtter som våger å uttale seg.

Ærlig talt blir jeg litt deppa av dette. Jeg må finne meg en ny jobb. Det nytter ikke å jobbe under en sjef som finner på ting for å gjøre livet mitt plagsomt. Jeg kommer uansett aldri til å slutte å uttale meg, å ha en mening. Jeg føler meg flau over å ha fått skriftlig reprimade, men jeg unnskylder ikke hvem jeg er - at jeg faktisk har en mening. Meninger trenger ikke være populære, men jeg trodde jeg levde såpass trygt at jeg ikke trengte å bekymre meg for å bli straffet for å ha andre meninger enn personer i maktposisjon.

Politiet i Pennsylvania har nå fått beskjed om at de ikke lenger skal bøtelegge folk som sier faen.

Godt nyttår

Det er lite å melde slik på starten av året. Et langt lerret foran oss, klar til å fylles.