Happy as the past can be

Some people have a problem with New Years Eve. Like if she had a name.

It should not be that your past commands your present and future in such a way that every New Year is hell in disguise. Still, how to sum up a year from a moment? I feel on top of the world, but of course this year has not been all roses. Not at all.

No matter. Right now I decide that the future is so much worth than the unhappy times in the past. The happy times that has run is those collected and cherised. The others can just blow. No matter what we get in our heads, the fact that we are sitting here being idiots is a stark reminder that we have that ability to survive. If I survive, there must be hope that I can have some fun and value also.

2007 can be summed up by someone else. 2008 will be cool.

Oh, and I love a wonderful girl and have a step-daughter. Wonderful fun and little sleep.

Happy New Year. Kisses to everyone.

Julereklame

En av de beste produktreklamene jeg har lest noensinne tror jeg.

Ellers går alt glitrende, det må sies. Snakkes litt senere.

VIF-Høyre: 6-1

VIF-Høyre: 6-1

Dette er muligens en av de beste innslagene i valgkampen hittil. :)

Flått!

Torsdag ble jeg bitt av flått, trolig. Det var en varm dag og jeg sto knapt stille i skogen. Hvis jeg stoppet ble jeg omringet av fluer og mygg, som en vegg rundt meg. Fredag oppdaget jeg flåtten på ankelen, trakk den ut. Søndag var jeg på legevakten og fikk Apocillin. Nå slapp.

I går begynte jeg i ny jobb. Trives utrolig godt - det er et fantastisk arbeidsmiljø, masse engasjerte mennesker og jeg stilles på utfordringer hele tiden. Så får tiden vise om jeg duger og om jeg får muligheten til å fortsette. Det er sikkert og visst at jeg aldri har jobbet på et sted hvor jeg føler meg så godt ivaretatt som nyansatt. Virkelig godt opplegg for innføring av nyansatte.

Det andre får jeg la være å snakke om inntil videre. Det må gå bra, det er alt.

Nød

Jeg ringte politiets nødnummer. En venn av meg er kastet ut med vold fra hjemmet. Hennes datter er inne.

Politiet behandlet meg grenseløst arrogant og hang på telefonen før jeg fikk snakket ferdig.

Om jeg er sint? Om jeg er redd? Fornavnet!

Politiet møtte i det minste. Takk og lov. Kvinnelig politi i bilen. En lettelse.

Bussdikt

Leppene vandrer i sjelens fred
over sletter, under buer, i kroker
og hemmelig tilflukt

Søker nesen den søte duft
av urter, sommer, årstidens
forgjengelighet

Et sted blomstrende sitron,
ropende musk, dets sødme diskré
duften av sedertre

I drømme viskes det kjente
så jeg neste dag ser deg
nødvendig å søke reisen
atter en gang

Fredfylt fredag

Én sigarett mellom ett og elve. Har det vært en fin dag? Ja.

Varmen i meg fortsetter å være trygg og god. Det er godt å være ærlig med meg selv og andre. Slik skal det fortsette. Solen har vært god i dag. Frodige trær, rosebusker, en stille fjord. Takk for i dag.

Lykkerusen bare fortsetter

I dag er en stor usikkerhet fjernet, som ved et trylleslag. Friheten er i ferd med å synes bak en flik av horisonten.

I meg selv kjenner jeg en trygghet jeg ikke kan huske å ha hatt annet enn i korte øyeblikk. Det er som å være konstant på en lysning i skogen og rope av glede.

Lørdag flyttet dessuten to brødre inn her. Spiralis, med en S på ryggen. Sprint med en hvit flekk på ryggen. Litt vanskelig å se forskjell på dem, men hjelp hvor ulike de til tider kan være. Det er fint å ha to kattebrødre. De holder hverandre med godt selskap og er aldri ensomme. Når jeg kommer hjem hopper de begge frem, sier mjau og begynner å male.

Mandag var en fantastisk dag. Det sluttet muligens litt krøkkete, når jeg hadde glemt igjen nøklene på kontoret og først kom på hvor de var når jeg var to mil hjemmefra. Tredve mil før sengedags var tross alt bedre enn å bryte opp døra. Jeg har en snill bror som kjørte meg tur-retur kontoret. Fire timer søvn var betalingen.

Jeg har mistet nøkler en gang før. Da hadde jeg nøklene i hånden og hendene i lomma. I refleks trakk jeg ut hendene og hev nøklene i Nidelva femten meter under meg. Tross alt bedre enn å falle gjennom brua selv. Det var ikke jeg som hadde sagd et hull i gangbroen.

Må legge meg nå forøvrig.

Det er mye å tenke på. Når uheldige ting skjer har jeg god hjelp av lykken. Uflaks, kløning eller gale valg er slik som skjer. Så får en heller håndtere situasjonen som best en kan og lære litt av det. Gleden er desto større over alt det fantastiske, det fabelaktige, det vidunderlige, det dvelende, den intense lykken som omgir en og som en faktisk selv har ansvar for å nyte.

notat

Det usikre blir mindre truende i det en tar et valg. Overbevisningen hos den som handler i rett tro, å beundre den som brenner av begjær. Å bringe frem noe godt i seg selv og tro at det er virkelig.

Uforholdsmessig vått

Jeg trekker tilbake mine ord, jeg har ikke sett så mye vann på sommeren, eller om høsten, eller om våren her i Norge. Dette er som en regntid i tropene. Forskjellen er at det ikke var særlig tørt før det begynte å regne. Det er utrolig mye vann ute. Det regner igjen!

Noahs Ark

Snart ser jeg den parkert nedi dalen her. Har ikke sett så mye regnvann siden jeg var fem år. Litt koselig. Litt bekymret for markjordbærene. I beste fall blir sesongen bare litt forlenget. I verste fall går det utover de blomstene som hele tiden strever seg frem.

Dopingprøve

Tenk, i dag lå den en kjærlighets kjøter i postkassen og ynket mykt. Åpne meg opp. Vuf.

Jeg tok meg god tid med å åpne det første brevet jeg har mottatt på lenge. Inne i konvolutten lå et morsomt og rørende kort. Ordene varmet som sjelden noe har gjort, og mye mer dyptfølt.

Takk takk. Det tar tid for meg å uttrykke dette bedre enn i dag. Jeg er tilfreds. Lykkelig. Ta en dopingprøve av meg for å sjekke at jeg ikke er gal.

Fortalte jeg forøvrig at tirsdag denne uken var det noen som hadde boret hull i bensintanken på bilen min? Det er mulig jeg har sagt det. Det bare står der som en absurditet utover det normale. Fint boret hull da. Brukt god redskap.

Dagen i dag

Det er nesten litt vanskelig å vite hvor jeg skal begynne for å beskrive denne dagen. Noen elementer forblir unevnt, men alt har gjort at disse to siste dagene har vært som en tiltagende orgasme.

Jobbintervju 1215. Søknad om permisjon levert 1400, innvilget 1358. To uker ferie kun, men det får gå. Det er en en fot innenfor, en smak av noe annet.

Jeg føler en ro med situasjonen jeg ikke har hatt på en svært lang stund. Jeg er hyperstimulert, jeg er helt på toppen av hva jeg føler det ansvarlig å være uten å bli visjonær.

I går snakket jeg med den gamle naboen over terrassen som er hyggelig, ikke hun som bor under. Selv om det ble en del snakk om alle som er syke, de som har tatt selvmord, grafiske beskrivelser - tross dette ble det svært lett å snu det til noe veldig bra. Vi fant nemlig ut at det burde være en trygg karriere å være bygdetulling eller byfugl. Bare være snill med alt og alle, kun stjele ved absolutt nød og behandle livet lett.

Vanskene med å være bygdetulling er en grunn til at de snart er utdødd. Enten så får de hjelp de ikke ønsker eller så får de ingen sympati - kone er det uansett vanskelig å finne. Tenk - hele bygder fulle av mennesker med sterk sosial angst. Husmannsplasser blir opprustet mot stipend

På det fulle og hele er det rimelig artig å leve. Det er rent inntil bra. Om husmannsplasser, se dette og gå til til § 5 i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket.

En modig ny verden

I dag ble jeg ringt fra et sted jeg har søkt jobb og spurt om jeg er interessert i en samtale om et halvt års vikariat. Fra samme institusjonen jeg kom i ett, men ikke to intervjuer. Et godt tegn. Skal ringe i morgen.

Jeg må innrømme at jeg føler meg ganske komfortabel akkurat nå, med livet og det hele. Det er fine håp for dagen i morgen, dagene som følger. Jeg får vel også ringe og høre hvordan Spiralis og Stereo har det, mine nye katter som venter på å komme til et nytt hjem. Forsåvidt tror jeg nok de blir ganske overrasket.

Det er en ny tålmodighet å spore. Kanskje aksepterer jeg også at fremtiden bringer til ukjente steder.

I left a woman waiting

I met her some time later. - LEonard Cohen

I motsetning, var kvelden i dag kvelden i dag. Det var muligheter, men helt uaktuelt. Og jeg føler meg veldig fornøyd med det.

Takket være gode skippere, fru Fortuna, godt vær og fantastistk forrett - ble evenementet til Oscarsborg en suksess. Det må sies at jeg reiste tidlig, men alt intil 21 virket såre vel og vel så det. Vi overvar generalprøver til konserten i morgen, observante kelnere og ærlig service hele kvelden. Så håper jeg også at alle kom seg hjem slik planlagt. :)

Det ble nettopp bekreftet på telefon at alt står bra til med flere enn overraskelser kan by på. Oppsummert er det neppe mange klager å melde. Han som var så forbannet over at vi skulle tilbake sent på kvelden, er bare seg selv og til syvende og sist også begeistret over å oppleve noe han til daglig helt klart ikke gjør.

De som har sine ord og tanker om egen selvsikkerthet trenger en påminnelse om at ting er godt å leve. Takk for at du byr på deg selv. Se, vi rakk akkurat til bussen, tross tre-fire motorstopp på hasteturen tilbake. Jeg stod tre minutter på bussholdeplassen før bussen min kom. Mer enn nok, det gikk fint. Hurra.

Er det dette som må til for å nå ekstasen? Uten å kjenne på ettersmaken av sløseri? Det er også viktig å kunne treffe en enkelt time, ett enkelt øyeblikk. Å kunne ha bidratt til et godt minne, og sover alt i friske drømmer om hvor mange muligheter som finnes.

Up again

My internet connection has been down for five days. It sucks donkeypole.

Now it is up again however, and perhaps I will think a bit straighter? Nah, but I will write about it.

Dovre Frp

Formannen i Dovre Frp om Afghanerne som går over fjellet fra Trondheim til Oslo:

Jeg syns det er litt feil å sleppe dem løs i terrenget før de har fått oppholdstillatelse.

Det hender jeg blir flau av å bære samme statsborgerskap som slike. Denne gangen lo jeg høyt. Galskapen må hylles. Uten rabiater som RV og Frp hadde vi antagelig hatt krig. De sier høyt de mest skamfulle tanker fra den innerste paranoide krok. De gjør tydelig.

Selvfølgelig ønsker jeg en verden uten tullete tanker, men slik er vi ikke. Uten å se hva som er galt, uten at noen tror at det som er galt er riktig, vil vi aldri sammen kunne finne en sti gjennom livet. Forhåpentligvis får også formannen i Dovre Frp (som er en kvinne) en oppvåkning og finner litt mer trygghet i det ukjente. Uansett vil det alltid være en eller annen skroting som kun ser trusler.

Brann i rosenes leir

Jeg har gått tur i dag igjen. I skogen, eller rettere sagt kanten av skogen, ved de små vannene og bekken. Ettermiddagssolen varmer ennå der det er lunt. Jeg så en hegre, diger greie med lange bein og vinger som en pterodactylus. Satt i solen på en benk nede ved vannene, midt i skogen og ingenting. Et stykke borti bekken bet en bever litt belgfrukt. Selje smaker helt sikker nam på denne tiden.

Beveren er en flittig liten luring. Ikke akkurat asosial, men litt skvetten. Her jeg bor ønsker jeg den velkommen. Jeg vil gjerne bo på bredden av en diger sjø, men kan nøye meg med fem meter høyere grunnvannsspeil. Da kan beveren bare sperre av der det var tømmerslus i gamle dager, tette igjen sprekken i fjellet borte med hovedveien. Ville gjort sus i vellinga. Masse fisk, skjønn natur og ikke minst - hovedveien måtte de finne en bedre løsning for.

Det er livsviktig å ha rene og sterke vassdrag. Skogen tørker ikke så fort ut i enormt varme somre. Fisk kan spises og er rimelig artig å jakte på også. Fine er de også, for dem som er vegetarianere. Rent drikkevann.

Det siste jeg så på turen var en utrolig sint nabo som truet en annen nabo med lensmann, død bikkje og bank hvis de ikke fikk styr på den digre rottweileren. Jeg er nok enig. Det er søren meg ikke noe morsomt med en boffende rottweiler rekende rundt. Det var muligens det absolutt morsomste med turen, å overvære en menneskescene lik en villmarksscene. Observerende og motvinds. Oi oi oi, han var skikkelig sint. Jeg hørte skrikingen og banningen lenge før jeg så ham stå i grusen utenfor huset og plukke opp skoen han hadde kastet etter dyret. Så gikk han til vedstabelen og hyler til pokkers med hunden, går etter gjennom skogen og skriker over sine lungers kraft til gunst for den sløve naboen med fri oppdragelse.

Vel vel. Bevere er bra dyr.

Paradise

...of course, if it's a bad song to begin with, you don't necessary make it better by adding a banjo. - NRK akkurat nå, ...dixie et eller annet gruppe

Mono Syllapus is dead. Love him still.

Hm. Mono Syllapus er død. Jeg fikk telefon mens jeg var på jobben i dag. Et uhell i bakgården. Hyggelig at damen ringte i det minste. Slikt hender og ingen bebreides. Jeg forsøker å ikke tenke at jeg har gjort noe galt, at jeg kunne gjort noe annerledes.

Mono var en fabelaktig hyggelig katt med sine helt egne meninger. Jeg er sikker på at han levde et godt liv her, hoppende rundt i epletrærne - stolt over å vise meg hvor flink han var til å hoppe. Gjemmende i skyggen, for å hoppe ut og overraske meg. Ligge på brystet mitt og kose mens vi sov.

Lenge leve Mono. Hvis himmelen finnes i noen rettferdig idé, løper han rundt med 121 hunnkatter, en hel masse mus og noen fugler å leke med. Helt sikkert vil det også være mange flotte klatretrær der han kan leke i. Kanskje en symbolsk hannkatt eller to han kan måle sine krefter og mot med.

Jeg savner ham, det er tomt her å komme hjem nå sent på kvelden etter å ha jobbet hodet av meg med å male gjerde. Jeg føler meg trist og tom. Det er svøpen skjebnen svinger over oss som blir etterlatt.

Til deg skriver jeg til som en god venn. All smerten i det å miste noen, om det er en venn eller en katt - den må få utløp, hvis ikke forgår vi i innestengt mørke og angst for å ikke våge å være glad i noen, å investere oss selv i den eller det. Mono levde et godt liv, han ligger til minne i en grav i skogkanten - så gir han også noe tilbake til jorden så rik.

Sukk. Det er ikke slik at verden nødvendigvis har noen rettferd på min lille skala av et lite liv - det bare er. Det er fortsatt mye som er godt og minnene tar jeg vare på. Nå må jeg felle alle tårene som hyler i hodet.

Confusionism

China, the great dragon of middle earth, has been flicking its tail this way and that for about 5000 years now. It is beyond all doubt the largest elder civilization on planet Earth. As network technology comes into adolesence, what is publicly known of Chinas internal affair is years old once dissemminated. The fastest news are those that depict horrid catastrophes or abhorrent breaches of human rights. More often now, there are some sprinkling of pandas, business news and the olympic games coming up. Focus has once again been aimed at the dormant bamboo eater.

Here the other day I mentioned the Golden Shield project, aka the Great Firewall of China. It is significant, imposing stringent rules upon outbound traffic, access and content control. Its symbology is akin to that of the Maoist illusion being shattered. Public technology, as bicycles and internet, need not lead to dramatic changes in society.

In the west we have a different kind of control on information. If anything, it seems like the exact opposite strategy, but can you compare the face of Janus with Yin & Yang? USA is as closed a society as that of China, only the power is more visible. It deals in black and whites but let the two faces turn their profile in a dizzying spin. There is so much going on, so much information and sponsored information (ordered, paid for, influenced) that no man can claim responsibility, not even to law. In China, the dragon stares right back at you.

To some extent, China is another world, the only large system that at least partly live by alien rules. Not that those rules and in-built loopholes cannot be found or understood. It is just the scale of something communicating with a billion vocal cords but one voice that is kind of scary. Dissidents are as big as gnats on the fur of that very same dragon. Of course, an irritated dragon migt be a bit grumpy at times.

High-tech China does exist. Their engineers might be as good as myths dictate, e.g. that he will ask you what functions you want and build it for next to nothing, ten times as fast as any competitor. This is a civilisation which literally has moved mountains by manpower alone. Expect the Olympics to be a really big gig. Even if China is partly closed, there is a great deal of Internet users on the inside of the big wall. If the system lives partly in isolation, it has great potential for developing unique strategies and adaptations. Think of it as evolution on another branch. Think of it as mutation.


Kontreadmiral kommer med ren trussel.
Han har blitt bedt om å ikke uttale seg til pressen, "... og dette er et løfte jeg kommer til å holde ennå en stund til."

Salget av blomster og planter i Norge har økt med over 33% sammenlignet med samme tid i fjor. Greit nok at vi har et altfor stort forbruk, men jeg syns det er hyggelig at det blir plantet så mye. Mulig det har noe med 23 grader klokken fem om ettermiddagen en andre mai. Beinvarmt.

Bjarne Håkon
"Dette er ikke mennesker som skal integreres i det norske samfunn. Disse skal ut av landet... Å tilrettelegge for aktiviteter og hygge er ikke vår oppgave."
Nei vel, men hva i pokker med gjestfrihet: at en i det minste holder pasientene på venterommet med noen ukeblader. Nå foreslår ikke jeg at en skal gi asylmottakene abonnement på Se&Hør, Illustrert Vitenskap, Seil og Båt, Kvinner og Klær, Hjemmet. Asylsøkere, syke eller voldelige eller kriminelle har en ting til felles - de er asylsøkere. De flykter fra noe.

Jeg vet at jeg hadde reagert med ganske stor frustrasjon dersom jeg flyktet fra FrP-land og måtte vente i et bambusbur i Kina for å bli sendt tilbake når RV kommer til makta. Om jeg var kriminell, ville jeg kanskje føle det fortjent, men at hvis livet er så mørkt og fornedrende, har jeg alt å vinne på å bryte ut av det.

May 2007

This morning I walked in the procession we always arrange on this day. I say we, I mean them. Those that arrange things and have seremony internalised. We walked about five kilometers, some 50 of us. I carried a poster saying "We the little ones have no pedestrian road". An important fight for this small small community with loads of children not being able to use their bike along the road.

Also i have designed a table with a sketched paintjob on it. My neighbour and I have started work on it, but got as far as trying to saw a plate. Not the right tool we had, so I used the time drawing a concept of it. How to actually construct a good quality table comes next. First goal is having the tabletop.

News from the Western Front

Half a virtual mousebrain has been run on BlueGene L. - BBC News
IBM has made 3D memory techniques feasible for factory production of 45nm chips with a 3D layout, for example as processor-on-processor or memory-on-processor matrices. BlueGene L is ready to soar. Best case scenario: Moores Law in 3D.

Once you have such a new dynamic to play with, a cats brain can run simulated and develop new strategies for problem solving. There will be a whole new set of predatory and possibly semi-sentient analytical tools available. Probably a bit like having a USB-plug calling for a beefed up Medulla oblongata.

Continued

AI software, or semi-intelligent multiagent software is of course quite common. Community web-sites and the whole idea of www2 implies interconnection. The typical multiplayer gameworld also rely heavily upon adaptive foes and physics simulation.

This theme will come into coherent form soon enough, when I get an insight into what an agent actually is. Compared to real life: name, adress, abilities, tools, means of communication, avoidance of sub-looped agents communication only with themselves and never reaching out. What seems to lack is real learning and extreme bandwith. We have yet to come into an age that makes use of AI compilers, error handling and tolerance. A bit to go in other words.

Notice this breadcrumb here.

Oslo

There is a company called Oslo Software. The legal note on their pages prohibit anyone from linking to their site without their prior express authorization. They also refuse any liability if they themselves link to other sites present on the Internet.

This is a company that developes multi agent systems, or adaptive business solutions to be more precise. One should think they saw the use of interconnection.

They have the name of my capital, so I dare mention them without infringing any copyright acts that I can possibly know about - which often is the norm in copyright infringement.

Notice the link in the lower left corner.

Golden Shield AI

Today, China is in the focus. Regarding what I wrote yesterday on AI, the actual use as of today of software agents is larger than I would think. One such example is the MAGE - Multi-Agent Environment. Datamining systems built through the MAGE methology and GUI software tools have amongst other things helped in the "analysis of VIP (very important person) for telecom corporation".

MAGE has facilities to support agent mental state representation, reasoning, negotiation, planning, cooperation and communication.

Want to know more? There is an IEEE organisation by the name of The Foundation for Intelligent Physical Agents, or FIPA for short, founded as far back as 1996. The MAGE Agent platform is connected to the agentcities network services.

The ultimate aim is to enable the dynamic, intelligent and autonomous composition of services to achieve user and business goals, thereby creating compound services to address changing needs. - MAGE

Of course, going to agentcities.net, you see a stark warning as to the health hazard of the web-resource. No wonder, since it seems to have gone down in 2004 and overtaken by opennet. That too seems to be dead. Must find out more.

Near-term science fiction

I am a science fiction buff. I admit. It is probably time to go into rehabilitation. That aside, what is fascinating for me is often the missing links between what can be and what is. In the void often being huge, some manage to portray a convincing picture of what comes over the top of todays scientific reaches. Then again, what's in it for me? I mean, in what way do I even want to participate or reject? The future becomes such an impersonal proposition. So, let me be impersonal on this subject alone.

We are the first generation of users of internet and the last not to have had it when born. It is still possible to imagine with some conviction how it is to live comfortable without electricity. Even without a single written word. Without memories, no. It is so uncool not to at least being able to act on more than instinct. Try being hungry for five days, that will help you remember that particular frame of mind. It is also quite painful to carry needless traumas around, not being able to edit out something.

So the a start must be a complete logging of ones life with a damned good search interface to it. This is already being done by a Microsoft research project, MyLifeBits. Such a pity they don't know to get it on net, available to public tryout. It is not too soon, even if their software probably is full of faults or not. The public has been ready for it a long time. Witness all blogs, even like this one just raving on. There are amazing possibilities and a whole new set of social models for interaction. It adds new meaning to the feeling of control and choice. The danger is of course of forgetting even your instincts. A good model for total capture must be open to control.

I would like to have wetware with agent nanoware - pattern recognition, semiotic indexing, autonomy help agent, deep grammar bablefish, game-theory engine and so forth. Layer upon layer of reality managed by a complete AI. A genuine von Neumann article of subversive handicraft. Money will have no value, reputation rating will.
This whole package is hard to come by in any affordable or even realistic manner today. Software agents are being developed though, e.g. by the CTU Department of Cybernetics. Nanotechnology is advancing to a new level, so wetware is conceivable. Computational power is in high demand - the estimated need for running a medium density weather system is about 1 petaFLOPS sustained.

IBM have gone hard down on the supercomputer market with their quad-core POWER4 chip, optimized for high throughput multitasking and scalability. A supercomputer running at 7000 megaFLOPS is as affordable today as 1000 was just a couple of years ago and substantially smaller. Blue Gene L was the most powerful supercomputer at the end of 2006 with a staggering 280 teraFLOPS sustained. It consists of 131.072 POWER3-II processors. My computer does around 1500 megaFLOPS. I don't even know if those sizes are comparable. Mine fits under the desk though. Having a petaFLOPS machine attached to your skull is still way off.

What you can do in the meantime is to glue a camera to your glasses, a microfone on your breast, a wrist watch monitoring vital signs and at least record your life from just outside your skull.

etternavn.no

Det er noen som har skodd seg på frigjøringen av domenenavn under rot .no for utlodning fra Post- og teletilsynet. Det er flere som har lagt merke til dette på en mer personlig måte enn å høre at det og det domenenavnet har blitt kjøpt for så så mange hundre tusen, eller endog millioner. Jeg fant ut litt om hvilket spill noen ønsker å spille.

navn.no tilhører invest-IT AS, med mannen Dag Øyvind Rolfsen bak, ser det ut til i offisielle opplysninger. Det blir vanskelig å gjøre en beskrivelse av hva jeg syns om det så kalte "kuppet" - å sikre seg 1500 domenenavn på dot no. Vi var bare litt tidlig ute, sier styreleder i Registrar AS.

Først satser en på næringskode 64230 operatørvirksomhet på internett, gjennom firmaet Nettopp. Porteføljeinvesteringer ved Invest-it AS og deretter oppretter en Registrar AS som er registrert registrar i Norid.

Så legger en krav på en del domenenavn - f.eks. navn.no, oppretter etternavnforening-## med sitt helt eget organisasjonsnummer med næringskode 770 - Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål. Foreningen har postadresse Invest-IT AS. Invest-AS er styremedlem og Registrar AS er underleverandør. For å bli medlem må en betale til Registrar AS for utgifter til NORID bl.a. Det er et krav om å holde domenet ved Registrar, ved manglende betaling tilfaller domenet styreformannen i navneforeningen.

Hvis etternavnforening slik og slik ikke har formål om profitt, hva slags formål har da egentlig denne foreningen? Å være en juridisk person, intet annet. Røøøøtent.

Trolig derfor

Det ser ut til at et "uformelt utenriksministermøte i NATO" er bakgrunnen for at den amerikanske ambassade har hatt så mye politi rundt seg den siste uken. Det kalles midlertidige sperringer ved transport. Politiet har fått 42 millioner for å gjennomføre sikkerhetstiltak for å sikre et viktig møte. En av sakene på agendaen er at USA gjerne vil plassere ut et rakettskjold i tidligere østblokkland for å sikre mot angrep fra Iran.

En ganske kinkig sak, men jeg tror neppe politiet eller noen andre involvert i sikkerhetsopplegget tenker så mye på den politiske dynamikken som er i gang. De skal holde oversikten over kjente trusler, oppdage nye og sikre vernet rundt besøkende sjakkbrikker. En vil ikke legge så mye merke til det, med mindre man oppsøker disse områdene.

For eksempel ved å besøke Kazakhstan, hvor det også er et artig politisk spill blant stormaktene på gang. Med sine enorme oljefelt som tiltrekker oppmerksomhet fra svært store spillere, finnes det der også nedrustningsprosjekter under overvåkning av USA, verdens største kosmodrom Baikonur og masse forskere til overs fra det tidligere Sovjet. Et problem er deres diktator Nursultat Nazarbayev og hans klasse. Landets utenrikspolitikk sies å være multidimensjonell.

Om Kazakhstan sender noen observatør eller ikke vet jeg ikke, og ikke er det så nøye. Landet er bare et eksempel fra sjakkverdenen. Det eruansett ubehagelig å gå i byen med så mye styr rundt om - disse sikkerhetstiltakene som later som de bare ser på været. Neida, det er ikke noe farlig, vi er bevæpnet for å skyte syke duer.

Kibbutzing

A quarter of the tourism to Israel is made up by evangelical Americans. The kibbutzes have had to made the inevitable transition to privatisation. - BBC World 17:42 GMT +1

So, rather than the kibbutzes being maintained as an utopian oasis where all food, healthcare entertainment is catered for by the workers themselves and discussion being free - kibbutzes run day-care centers, produces military grade saftety products, rent out convention centre and accomodation for bible schools. Echa!

I was just thinking it would be nice to travel the world, contribute to strengthen what parts of a society which are actually worth keeping. Working on a kibbutz in the sunshine, having discussions that broaden the horizon. It is a thought frought with dilemmas. Much like Holidays in the Axis of Evil. It could be called Holidays of a Socialist. Standing crooked but proud under a basket of harvested grapes, having a soar throath from all the chit-chat, infiltrating bible schools. Getting the state of Israel back on a collective effort to do some good and be peaceful.

There is nothing more secure than a totalitarian society, unless you are a dissident. There is nothing more unsettling than a totally transparent society, especially if you are a dissident. Every dissident strives to make his surroundings change through not being part of a common view. Having an own virtual national state that is excempt from the power of any factual national state must be good. A bit vain, but still a means to an end. The national state is a silly thing when it is not respected for its moral imperative. Equally it has outplayed its role if it imposes nothing but local jurisdiction of a universal moral, however minimalistic that might be. At some point the national state becomes redundant.

Give the land back to those who need it. Eat, relax a bit dude, talk to people about how to solve those problems that are becoming too large to by physical aggression. When a bomb goes off in a crowded market in Baghdad, it is pretty hard to comprehend the world. Yet another day in the Iraq War, yet another Lebanon, yet another Gaza. Sunni and Shia Muslims lies on either side of the visible carnage, while a trapped US army can do no sensible action in the clear. Diplomacy in the hidden, mass recruitment of language students to the army intelligence service, financial intelligence being a new publicized branch of counter-terrorism. Come on! It is senseless.

Words of the day: proliferation finance activities

USD all-time low. Prediction of 2,5 USD to one GPB. Not necessarily a promising sign in the short term. It is too early to hope for a collapse of evangelical capitalism.

Kinesisk ordspråk?

Den som er i villrede hva angår kjærlighet vil også være i villrede i livet.
Det begynte slik, på Disney Channel. Det og kinesiske ordtak. Etter et minutt eller to ble det ikke lenger så veldig fengende lenger. Ordtak derimot, ser ut til å si en hel del. Om hva ble jeg mer og mer forvirret over, for et par nettsteder eller to er fullstendig utroverdige. Her er noen små utdrag fra nummer to på goglingen etter noe med "chinese proverb":

Creative Proverbs search results
# Love is sometimes difficult but death even more so. - Albania. Source NA
# Fate loves a rebel. Arabian Proverb ( - ) denotes a proverb from a 'culture' (or ethnic group) within a country or that spans several countries. Source NA
# The child who loves freedom is the first victim of it. Bambara Proverb ( - ) denotes a proverb from a 'culture' (or ethnic group) within a country or that spans several countries. Source NA

Nettreffet er mildt sagt skuffende. Alle kildehenvisninger bringer en videre til ikke-eksisterende kilder og et nytt nettsted. Et klikk vil sende informasjon om din deg til et litt småtvilsomt utvalg annonsører som kan eller kan ikke være reelle. Innholdet holder bare ikke. Bemorecreative.com my ass. Baertracks. Ikke for at jeg vil nedvurdere arbeidet den gode lege har gjort, for det er ikke lite. Ser ut som en bra mann. Uansett. I mellomtiden har jeg lært at det var meglinger mellom Cameroon og Nigeria i 1996, at det kan sås tvil om enkelte undersøkelser omkring AIDS i Sør-Afrika.

Ordtak er mye enklere å forholde seg til. Derfor går jeg heller til wikiquote.org.
# If the wind comes from an empty cave, it's not without a reason (empty+cave+come+wind+not+surely+not+cause)
# a person needs a face; a tree needs bark
# If you have money you can make the devil push your grind stone

Nå har jeg også lært at det å oversette kinesisk må bli litt enklere hvis man snakker som Yoda i Star Wars. Det siste ordtaket må dog bli albansk, et troverdig, albansk ordtak.
# Vure vezën more pulën - hvis du legger et egg får du en kylling

Det virker som det har vært mangel på mat i Albania over lengre tid. Muligens bare øyet som ser.

USAs ambassade

For andre dag på rad har politiet kommet kjørende med sine kommandobiler og sperret Drammensveien. Det har vært et oppbud uten like begge dager av politi i fullt terrorutstyr, hunder, hester, lastebiler med digre stålnett foran og komplett kaos foran ambassaden. Likevel finner jeg ingenting i noen som helst nyhetskanaler, på politiets nettsider eller ved søk. Jeg ville trodd at så mye brudulje har en eller annen tilforlaterlig årsak, men hva det dreier seg om har jeg ikke fått svar på.

Det er statsbesøk fra Østerrike i Oslo om dagen, men hvis disse tingene har sammenheng, hvorfor blir det ikke nevnt noe sted?

Stirling meets von Neumann

As physics processor units (PPU) come of age, new possibilities and old trends reemerge. The single goal of the computer industry have so far been in making the most powerful central processing unit (CPU). A need to have a sensibly fast graphics processing unit (GPU) has become more pronounced. The need of the gamers, as one call those stretching the power of accessible computing power, is always a bit beyond the limit.

As Microsoft and Apple fought it out to hold a monopoly on rules of engagement, hackers, nerds of all ages, dolts and your every-day joe hunted for cool games. Before the rigid frame of Windows, you could well do just everything with a PC. It is no effort to put in a disk, hit power, and just play a game. The greatest reward in a game is in the confirmation of the self, doing away with doubt. I am good at this, I did manage to overcome that challenge and so forth. Incidentally, that is just what science is about as well - to test hypotheses and theories to model an objective reality. Never mind the discussion on objectivity.

The movie industry and science has gone a long way to serve believable renditions of reality. Now, both the scientists at CERN and the average gamer wants more, much more. The home computer has become prolific, mandatory and relatively cheap. Everything delivered in one package. Not good enough, as the ever increasing computational power also means an accelerating cycle of development possibilities. You buy a graphic card today and in one year it is the stoneage compared to the edge of development.

Now comes the AGEIA PhysX, the first PPU on the consumer market. About effin time. At last a new avenue of development. The separation of the PPU is like a news strip cartoon gets its own magazine. It is the first meeting of theoretical physics and modelling, if but a scant one. Marketed right, becoming "necessary" enough, a lot of research is going to go into getting faster and more powerful PPUs. Reality will be more recognizable on a screen near you.

What I want is something I can have for a long time and which I in a real way can upgrade and expand. I want to be able to feed my computer with more raw power. I want it to become sentient. I want it to become just as full of personality as a beautiful car. It is a thing, not a being, but it can still be intelligent, in a way. It will know how to handle my demands, to organise and present a coherent reality.

Inflation

Bradesco has found that while Brasil during the last 45 years has had an inflation of around 14.210.480.006.034.800 percent, compared to Norways 916 percent. Pretty impressive, but hey, going through a military dictatorship accounts for something.

The currency history of Brasil is pretty impressive. Of course, exchanging a million Cruzeiro to get one Cruzeiro Real, and then multiplying that 2.750 times to get the current Real is kind of bitter. The inflation number is so ridiculously high, partly due to numerous trasitions to new currencies and locked to the USD and then freed to normal exchange rate. Overnight an imported product became twice as expensive.

Thannkfully Brasil is an immense country, who can swallow a whole lot of pain before it collapses. Natural resources abound, it is theoretically self sustained. The land of the future and all that. It has had a damned hard time reducing its traumatized relationship with different more or less subtle colonial demands. Invaded by Dutch navy or American big corporations, first and foremost its natural resources has been the target. Brasil is bred with foreign influence to an extent few others have come out of alive. Independent since 1822, and long before that restless.

Of course you must apply some tricks throughout the time to distribute real values where they are wanted. That also include slush funds, and lots of them. If all you have is your manual labour, you are not far from being a slave. My impression is that the great academic class in Brasil has learnt a whole deal from living through a military dictatorship. But certainly, it must do something to you if you are used to imminent threaths of betrayal and bodily harm. I may be harsh, and I overdo it, but the inflation rate quoted does not say much about the real value in a persons life. If you own the means to make exchanges of goods or ideas, you will manage through any hardship that is not aimed at you personally. It would be a different thing altogether if the redistribution of real value was specifically meant to hurt you or your social frame. So you watch your ideas or your sugar plantation. Each can be a threat or a weapon.

There is nothing useful in thinking Brasilians victims or anything of the sort. They are handling life and there are great ideas abounding. It's just the little detail of actually getting it done. It is even one of the more environmentally conscious countries in the world. A great deal of the cars run on methanol and recycling projects exist on a grand scale. Oh, I know forest is being chopped, crime is rising and corruption exist. That is part of a difficult game of capitalism meets feudal society. Many scary monsters in that closet.

On another note, Mono has been away for one and a half day. I was getting worried, little cat alone. He came trotting happy and content. Time to trust him. He's an almost adult cat now.

Umulighetens pris

Ingenting du kan forestille deg er umulig. Ingen fantasi du måtte ha er uvirkelig. Hva som er virkelig er nettopp din forestillng, dine fantasier, en vei å foreta de neste valgene på. Forestillingen står i forbindelse med virkeligheten som et uffravikelig prinsipp.

En kan streve eller leke seg så mye en vil gjennom livet. Er det av valg? Å ja, av alle typer, i alle sine former, på alle skalaer, i alle dimensjoner. Dog ikke sammenlignbare. Jeg lurer på om det er en eller annen sånn statistikkgreie. Det gjør det i hvertfall ikke lettere. Livet, mener jeg. Det å være. Å handle, å velge, å miste all kontroll og måtte la din omverden velge hvor du blir bragt.

Det å tro at en kan kontrollere alt og at alt samtidig har en mening... Det blir plutselig et uendelig antall faktorer, krefter og interaksjoner å ta i betraktning. Like mye kan en si at det finnes en uendelig kompleksitet i det å si hva uskyld er. Noen ganger er det rett og slett enklere å handle etter regler som er satt for et visst sett av formål. Gjerne litt egennytte hvis det betyr at et sett av regler i seg selv er en oppfatning av hvem loven er ment å belønne.

Troverdighet utfordrer min lille voffehjerne. Hva snakker jeg om? Snakker jeg om meg selv? Noen ganger er det pokker ikke lett å skille mellom det som gir mening og det som oppstår av det tomme intet. Det er ikke slik at en må lete seg i hjel for å finne snåle ting som antas å være sanne. En blir stadig stilt overfor de mikroskopiske valgene, blåst til stor skala på en TV-skjerm eller utspilt i et tilfeldig møte. Sånn sett er et liv ikke veldig ulikt kvantemekanikernes vanvittig rørete kaos av fullstendig orden. I noen grad er jeg uskyldig, i noen grad skyldig. Men i hva pokker da, når det til syvende og sist er høyst usikkert hva som er hva.

Javel, men er ikke det utrolig uinteressant å dvele ved? Mer og mer finner jeg ut at det overhodet ikke er snakk om å definere hverken det ene eller andre. Det eksisterer noe enkelt, må jeg tro. Jeg tror det på den måten at jeg vet. Den måten å tro på. En uforklarelig kompleksitet som virker ganske enkel. Det var uansett ikke det jeg hadde lyst til å snakke om, eller ikke. Det spiller ingen rolle, det faller ned. Det gjør det i det minste enklere for meg å forestille meg hva jeg mener.

Det motsatte syn er at det ikke finnes noen valg. Det er ikke engang motsatt, det er bare selvsagt. Det blir drøyt å si at jeg valgte meg skyfri himmel over Oslo i dag. Tross alt.

Vitenskap

Vitenskap er et artig ord. Litt som medarbeiderskap. Det er et forråd av muligheter, eller snarere - man tager hva man haver. Trikset er å gjøre det beste ut av det og overbevise sine sponsorer om at denne boksen med suppe er hva man vil ha.

Vitenskapen må streve etter å gjøre seg usynlig, med en takknemlighet rettet mot seg som gjør dets væremåte uunværlig. En må fremme noen kraftprestasjoner. Kunden trenger slett ikke tenke bevisst omkring noe annet enn at dette er en nødvendig ressurs.

Jern for eksempel, har blitt brukt av menneskeheten forbannet lenge. 4000 år? Det er så lenge siden at det kalles prehistorisk tid, så det blir runde tall. Kunne like så godt sagt 5000. Du kommer til å leve omkring de hundre. To til to og en halv prosent. Ikke veldig lenge sett sånn over sikt. Vi har brukt et eller annet kastevåpen, også kalt spyd, i rundt halvannen million år, 1.500.000 år. Det allmenne bildet av hva som tilhører oss selv, inkluderer derfor menneskeheten lenge før en genetisk kan se noen likhet mellom dem og oss. Altså, de andre, de vi ikke regner som mennesker. Neanderthalere var nær moderne mennesker sammenlignet med Lucy. Fra det øyeblikket noen tilfeldigvis eller metodisk fant ut å bruke redskap av jern ble de konger over natten. Det kan godt være man måtte ta til takke med naturlig formede fragmenter i begynnelsen, mens en gikk og grublet på: hvordan i svarte banan skal jeg klare å forme noe så hardt?

Svaret er såre enkelt. Med enkle redskaper kommer en langt. En så abstrakt tanke er ikke noe en trenger å dvele over - en handler. I øyeblikket griper du noe lignende en pinne og deretter tester en om den har en knapp eller hette. Til slutt kanskje en må se etter om det virkelig er en penn. Snål greie.

Myten som har gått er at NASA en gang i tiden betalte voldsomt mye penger på å utvikle en penn som kunne skrive i vektløs tilstand. Mens russerne tok med en blyant. Hvis det virker, ikke bry deg med å forbedre det. Du bruker en blyant mens du går og grubler på hva som kunne være enda bedre. Det neste som skjer er at en har en eller annen tanke. En absurd tanke som griper om seg. Plutselig har en Tupperware.

Det enkle må følge det enkle. Det var bare det at det er jo så utrolig mange enkeltheter. Sivilisasjonen oppstår med en stadig mer omfattende kompleksitet. Det kan bli overveldende. Desto mer er en tvunget til å søke i marginene av fornuften for å finne noe enkelt å gripe fatt i. Hvis andre vil ha det, desto mer fantastisk.

Dagens produkt

Granbarolje. Nok av råvarer. Hva med et marked?

Norsk gran er kjent for sin rene aroma, og er derfor spesielt effektiv i ufortynnet tilstand. Granbarolje har blitt brukt på sår og verk, men skal også ha samme dempende effekt mot giktiske smerter som furunålsolje. Det er verdt å merke seg at granbaroljen er svært sterk og at noen mennesker kan reagere allergisk på den.

- Det Norske Skogselskap

Arten man snakker om er Picea abies, norsk villgran. Det må nevnes at europeisk skjære klassifiseres som Pica pica. Det er en rent sidespor i diskusjonen, men kan for all del komme godt med å vite. Pinus sylvestris er skotsk furu. Hvilket var hva Mono (Felis catus - Systema Naturae, 1758 eller villkatt Felis silvestris - von Schreber, 1775) satt oppe i. Teknisk sett er Mono Syllapus er en Felis catus silvestris.

Det blir ikke noen flere produkter av katter i furu, med mindre slike kan bli trent til å lukte ut kvalitetsnålene fra kvalitetstrærne. Picea abies. Det er litt vanskelig å finne noe informasjon om hvilke kjemiske egenskaper granbaroljen har, men jeg finner det vel. Oljen heter Abies Balsamea, naturlig nok, skal en tro taksinomistene. Bomylacetate er den kjemiske betegnelsen for det aktive stoffet, som består av en rekke monoterpener, blant annet pinener. Det begynner å samle seg nokså mange forvirrende begrep. I 1981 forsøkte en 49 år gammel mann å ta selvmord ved å drikke rundt en halv liter granbarolje. Slik bruk bør unngås.

Selgere av 200-liters fat med granbarolje kan finnes i Bulgaria. Men da av annen variant enn den s.k. norske grana. Men hva mer enn til parfyme og massasje kan den brukes til? Garantert finnes det kjemiske egenskaper som er interessante - for eksempel i blanding av lakk? Aner ikke. Et eller annet må det vel kunne brukes til? Næringsfaglig vurdering bør innhentes.

Litt sint

Gamlemor under er hakke, spinn spenna gæren. Det er i det minste min mening. Hun presterer å si:

Oddmund hadde nå ei lita bikkje de siste åra. Jeg er gla'n døe før mann min.

Hun er omtrent like glad i dyr som Ludvig Næssa er i aborter. Johnny, naboen oppi gata og sønnen hans Mads på to, er i hagen og leker med Mono. Mono er helt med og hopper fra gren til gren i epletrærne. Tenk, ei dame på 83 i rød plysjsdress som roper utover hagen JEG SYNS DET LUKTER KATTEMØKK INNE JEG.

Mens jeg står ut av vinduet i andreetasje og snakker med Johnny, kommer gamlemor ut. Øyensynlig hverken ser eller hører hun meg. Hun begynner å snakke med naboen og forteller ganske snart at hun ikke liker dyr. At han blir vel kjørt over.

Det er nesten så jeg får lyst til å lyse en forbannelse over henne. Jeg må være såpass ærlig. Jeg liker ikke gamlemosr under særlig mye. Det er nok viktig å holde seg på godfot med henne, men ett sted må en skille mellom et mentalt friskt menneske, og et ikke fullt så funksjonsnyttig individ. Gamlemor har drevet egen butikk og postkontor hele sitt liv, vever vakre tepper, er høflig og beskjeden. Så høflig og beskjeden at alt hun sier nærmest blir til krav om om omverdenen må vite å glatte over enhver konflikt som om den ikke eksisterer. Vi bør i anstendighetens nav innfri alle hennes uuttalte forventninger om hva man skal og bør tenke. Det er nettopp der det glipper litt for meg. Jeg kan ikke helt si at jeg forstår hva hun tenker, like lite som jeg kan si noe klart om hvordan hun tenker.
- Han var inne hos meg her tidligære i dag. Forteller gamlemor henvendt til naboen, som henvendt til meg nettopp uttalte at Mono var ganske leken. Virker ikke noe redd.
- Du må ikke gi ham noe mat da gamlemor, skjøt jeg inn i en pause, etter at hun hadde sett meg og vi sa hei (igjen).
- Neida, han la seg under sofaen, så gikk han ut etter ei stønn. Mono hopper bortover plenen med Mads på innbitt jakt. Det er herfra det går litt skeis. Johnny er nødt til å løpe etter Mads som er overraskende kjapp i vendinga.
- Mer artig å væra sammen med katten enn far sin.
- hehe Klart det er artig med dyr.
- Jeg liker ikke dyr jeg.
- Nei, jeg har hørt deg si det, sier jeg, mens jeg også tenker på at jeg må holde mine ord "Du sa det for rundt ett minutt siden". Jeg begynner rett og slett og irritere meg, det er fristende å avmaske henne, men holder tonen vennlig. Uansett sklir vi hvert til vårt.

Jeg går ut på terrassen min, i andre enden av huset og småprater med Johnny litt igjen. Mads har funnet huska og det er vår. Hva skal en si da? Det er jo bare en fin dag, så det er egentlig ikke så mye å mase om. Litt småpjatt bare. Det er nå gamlemor gjenopptrer på sin terrasse og roper utover. Selv hører jeg ikke et kvekk fordi det er så langt unna, peker på ørene med hendene og roper -Jeg kommer ned og lukter jeg gamlemor. Så går jeg til vinduet igjen og spør hva hun sa og gir det samme svaret. Johnny får igjen høre at katten har vært under sofaen og at det lukter rart i leiligheten hennes. Aha, en mistanke, tenker jeg.
- Det er rart, sier jeg, han har aldri gjort fra seg inne. Jeg går nå ned likevel og banker på. Hun roper innenifra leiligheten sin, igjen så jeg ikke hører en skarva døyt. Jeg går inn og sniffer ivrig rundt, ser under sofaen og lukter ekstra grundig.

I en vag verden av forestillinger kunne det lukte om noe som minner om katt. Eventuelt kan det også skyldes 83 år gammel dame i rød plysjdress som har dører og vinduer igjen. Det luktet rett og slett innestengt. Hvis jeg tar feil, og Mono har gjort fra seg nede, skal jeg være den første til å innrømme det. Ikke noe problem. Nevnte jeg at jeg hadde med klut og Ajaxflaske ned? Det eneste jeg klarer å si er at det nok ikke har vært noen katt å gjort fra seg inne. Det lukter innestengt, mor, åpne et vindu, få inn litt friskluft.
- Ja, klart det lukter forskjell når du kommer utenfra og inn i leiligheten din.
Det er ikke så lett å få ut av henne om hun ikke liker dyr fordi hun er redd for dem eller hva det er.
- Nei nei, du er i all din rett til å ha katt her og jeg har ikke noen rett til å klage slik. Ingenting er gærnt.
Å jo da, du har all din rett til å uttale hva du misliker, slik at det er mulig å gjøre noe med det. Det er jo bare å si i fra.

Det jeg lurer på nå, er hvordan jeg skal klare å dressere Mono til å ikke besøke nabodama under.

Springtime

Well well. Sure spring signs abound. The snowdrop (Galanthus nivalis) is flowering where the snow has let go. Mono is shedding his winter fur. It is light when I get home in the afternoon. Right around the corner, summer is.

I feel it in my self too. I am getting restless. I want to leap from stone to stone in the woods. My sap is rising, incidentally.

Things changing are much easier to notice when springtime comes. I am sure life is changing, in some ways dramatically, in others insignificantly and unnoticable. Profound none the less. I just wanted to drop in putting a few words down. To do things fully and whole, not in pieces and separated. Maybe I should write some more again. Not only focusing my inventiveness and solution focus towards job.

Noen argumenter mot baugen

Jeg vil forsøke å skyte ned noen håpløse argumenter brukt i klimadebatten for å unnvike ansvar.

- For 1000 år siden var det en global oppvarmning. Istider har det vært før. Vi lever.

Javel, men vi har aldri levd før under en global istid og vil trolig ikke være veldig fornøyde over å leve gjennom en til. Vi har aldri overlevd noen meteor på 100 km i diameter. Vi har aldri overlevd noen atomvinter. Vi har aldri eksistert i vår form etter tusenvis av år med giftige gasser i luften. En kan godt mene at vi er i stand til å tilpasse oss selv den mest ekstreme situasjon. Muligens i vanvare, fordi en aldri i verden KAN tro at det er noe mening i å forberede seg årtier eller århundrer fremover. At fremtidige generasjoner er avhengige av din vilje til å kjempe mot noe som er større enn menneskeheten i sin nåværende form. At dine geners barn igjen vil oppleve ett øyeblikks lykke i et langt liv.

Det er slettes ikke sikkert det hverken blir istid eller en amok varme så lenge noen av oss lever. Det er sikkert at vi allerede har gjort forbannet mye teit opp gjennom tidene. Vi har overlevd, reparert det og lært av det.

Javel, men hvordan reparerer man en utryddet art? Selv om Lucy teknisk sett var menneske, trengtes det noen generasjoner før hun ble i stand til å starte på skolen. Mennesket, som alle arter, utvikler seg, både som følge av genetiske mekanismer og sosialisering. Vi vil ikke se særlig glupe ut for en generasjon 10000 år fra nå. Det er bare å innrømme. Eller så kan det jo også hende vi retarderer, til kynisme og en mer og mer primitiv beskyttelse av sitt eget skinn. Vi er jo tross alt dyr og har i oss mange strategier for overlevelse. Spiller det egentlig noen rolle?

This

Do not be afraid of the possible or impossible. The possible can be confronted and solved. The impossible is obviously nothing to worry about.

I am sure there is a story there somewhere. Too long, to complex, too historical. A new life can be traded in at the counter, please help yourselves.

tilsvar av ukjent mål

?
For å få plass til det nye
må man ta vekk det gamle brydet. Men
alt til sin tid fordi alt har sin tid og mening. Lære av og med
tiden.For å leve uten ettertanke og refleksjoner
er som å stirremot en klokke som går
men uten visere.

:
for å nyte det nye
må en la bryet bli styrke
om at alt som har vært har gått,
vite og føle hva nået er
som et filter uten tolkning
omkring alt som har vært
og alle ens drømmer