iPad og CE-merking

15. april 2010 går Post og teletilsynet ut med en pressemelding der de presiserer at til dømes iPad og annet elektronisk utstyr må være godkjent for bruk i Norge. Det er ikke anledning for privatpersoner å ta i bruk slikt utstyr i Norge dersom det ikke er CE-merket. Slike produkter kan bli tilbakeholdt i tollen.

Samme dag, klokken 08:45, melder blant annet aftenposten.no at statsministeren styrer landet fra en nyinnkjøpt iPad i New York. I dagene etterpå har det blitt noe blest om dette og Statsministerens kontor mener det er den beste Norgesreklamen siden OL på Lillehammer.

Men statsministeren er vel ikke å regne som privatperson, og ikke har han vel brukt iPaden sin i Norge?

Apple har ikke besvart Aftenpostens spørsmål om iPad er CE-merket. Israel har forbudt iPad import nettopp av de grunner Post og teletilsynet har som grunnlag for sitt virke: wifi-sendere tillates å sende med sterkere styrke i USA enn i Europa og Israel. Så, det virker som grunn nok til å anta at statsministeren vil begå lovbrudd dersom han benytter sin iPad i Norge. Hadde han vært en vanlig person altså. Og Israel har helt sikkert ikke noen bakenforliggende motiver for å hindre import av iPad.

Jada, Island

Det har luktet svovel i dag. Islands sinte vulkaner har skylda. Det er bra dette ikke er 1500-tallet, for da hadde dette vel blitt sett på som Guds straff overfor Islands ulykkelige økonomiske handlinger og fornektelse av sin gjeld. Mon ikke noen allerede er på tanken. Det er vel de samme som bomber abortklinikker OG skylder på homofile for finanskrisa i USA.

Jeg vet i det minste hvem av disse to gruppene jeg helst ser brenne over lav flamme. Det er ikke islendingene.

Det er tre anledninger nå, som jeg kan huske, hvor flytrafikken i Norge har blitt stanset. Jeg er til og med usikker på om den ble stanset etter 11. september 2001, men den ble midlertidig stanset rundt president Obamas besøk høsten 2009. Og nå, når asken flyter som et gult teppe lang der oppe. Tenk at noe som er så umulig å ha kontroll over kan ha så store konsekvenser. Me like. Ikke konsekvensene, men at vi blir påminnet om at vi ikke fullt og helt kan styre alt som vi vil.

Vi trenger slike påminnelser.

Det kan bli kjøligere i været grunnet vulkanutbrudd. Vulkanutbrudd spyr ut enorme mengder svoveldioksyd og andre partikler. Når svovel reagerer med vanndamp dannes ørsmå dråper svovelsyre. Lenger opp fryser vannmolekylene til iskrystaller. Formen på disse krystallene avgjør refleksiviteten. Formen på iskrystaller avhenger blant annet av temperatur, trykk og innslaget av partikler. Skyer fulle av svovelsyre reflekterer mye av de innkomne solstrålene og sender de tilbake til verdensrommet. Når svovelet kommer lenger opp i stratosfæren bidrar det sterkt til å bryte ned ozonlaget. Svovel fører selvsagt også til sur nedbør som ikke er noe særlig i det hele tatt.

Avhengig av hvilken høyde utslippene når opp i og mengden utslipp, kan det bli relativt store effekter på temperaturen globalt. 1816, året etter at vulkanen Tambora i Indonesia gikk i været, blir referert til som året uten sommer. I 1815 hadde visst England en svært varm sommer med snål tåke.

Så er det sotpartiklene, deriblant sort karbon, som også hindrer sollys i å nå bakken. Sort karbon tar opp i seg solstrålenes energi fremfor å reflektere. I tillegg blir større partikler raskere felt ut med nedbør. Dersom sot faller på snø eller is, bidrar dette til en raskere avsmeltning. Sot og svovelsyre er overhodet ikke noe man ønsker i regn eller snø.


Svoveldioksyd på bakkenivå vil ikke ha noen særlig avkjølende effekt, da mye av strålingen som blir reflektert oppover med større sannsynlighet vil bli fanget opp igjen, for eksempel av vanndamp. Skyer med mye svovelsyre i seg er mer reflektive enn de uten, både under og over. Men råtne egg, det lukter det. Og ikke kom hit og kall mine teorier for troverdige forklaringer. Les om det.

Våryr

Det har vært en stund uten et ord fra undertegnede. Frafallet skyldes hodepine og generelt vimsete opptreden utenfor scenen.

Hva jeg har gjort i det siste? Vel, jeg har lest Charles Dickens - A Tale of Two Cities, Nick Hornby - Juliet, Naked og ellers sett mye ut i luften. Og på bilder. Vært flink med å gå tur i vårsolen, sett endringene starte mot en grønnere tid.

Charles Dickens skriver bra. Det er den første boken av ham jeg har lest. Lun humor, grusomme franskmenn, forvirrede men handlingskraftige karakterer. Nick Hornby er lesbar. Denne gangen om de femten menneskene i verden som betrakter en obskur singer-songwriter som en uangripelig helt. Lesbart og til tider en medium dyp tanke.

Jeg burde kanskje ha lest Dickens lenge før. Han har latt vente på seg fordi jeg har forbundet ham med Victoriatidens dype, tragiske klasseskiller. Vil jeg ha tragedie og desperasjon kan jeg lese Amalie Skram - og det gjør jeg ikke. Derimot er det mye mer humor i språket hans enn jeg hadde forventet. Engelsken er vanskelig syns jeg - alt er litt snudd på hodet.

Men om noe er snudd på hodet, desto artigere. En venn pekte på en veldig fin tittel på en blogartikkel - Ting du ikke vil vite om elefanter. Verd, om ikke annet, en kikk innom for å bekrefte at det finnes mennesker der ute med like obskure tanker som en selv.

Dagene går. Lørdagen som var er en av de mest sjelelig rolige dagene jeg har hatt på lenge, selv om jeg vandret i Oslo fremfor skogen. Den første varme vårdagen. Det gjelder å ikke ha det travelt. Ikke gå forbi våren.

Fotofulgt

Jeg tror faktisk jeg endelig kan skryte på meg en hobby. Frimerker som 10-åring? Nei, var ikke så lenge det var fascinerende gitt. Jeg ser det står plaketter for både fotball og håndball og ski i hylla. Klart det var moro, men det var sport, ikke hobby, og med mitt konkurranseinstinkt - ikke så veldig lidenskapelig alltid.

Nå før påske kjøpte jeg meg en skikkelig scanner. Jeg har tusenvis av bilder i skuffer og skap. Og når jeg nå sitter og leser inn det ene bildet etter det andre, bilder jeg aldri har sett til og med - ja nå føler jeg at jeg kan si at jeg har en hobby. Jeg har lenge hatt hobbyen, den har ligget der i dvale, men aldri langt fra sinnet.

Det er så godt å se på bilder, nyte fargene, drømme meg bort om det neste bildet jeg tar. Så posten i dag er bare en påminnelse om nytelsen. At jeg tilfeldigvis har studert medier til øyet blødde av rare filmer og formelle begreper, er knapt så tilfeldig som jeg hele tiden har hevdet.

Hm.

Noe yrke blir det ikke for meg. Derimot er jeg svært fornøyd med endelig å ha definert en hobby.

Litago

I natt igjen var det en oksekalv med i drømme. I et tau, som jeg slepte ham rundt med. Det er litt småvanskelig å få tak i hva alle disse, eller eventuelt den samme, kalvene gjør i drømmene mine. Morsomt selvfølgelig, men det kan da ikke være meningen å våkne opp forvirret etter hver drøm?

En barndomsvenninne var TV-produsent. Når jeg så kom med en kalv, måtte hun ta den i øyesyn - den var ment å være med i TV-showet "Jakten". Kalven så på meg med store øyne. Vi var begge litt bekymret.

Det var mer i drømmen også, men det var dette bildet jeg husker klart.

Barndomsvenninnen er virkelig hun, og kommer fra gård.  Denne barndomsvennen bodde - på virkelig - på gård. De drev med Hereford (kumerke). De fikk fire kalver en vår: Hannibal, Kannibal, Lector og Pål. Det siste er selvfølgelig et fiktivt navn. Det er hyggelig å få noen kalt opp etter seg, for all del, men jeg hadde litt nervøsitet omkring hans fremtid: slakteriet eller som avlsstut.

Jeg ønsker ikke å være avlsstut! Jeg ønsker ikke å bli sendt rett til slakteriet! Det må være en mellomting. Det som er bra med kalver er at de spretter rundt og gleder seg i leken.

Jeg tror alle disse oksekalvene har noe med meg selv å gjøre.  Jeg tror det har noe med at jeg føler at jeg har blitt leid rundt, "ku"et - selv om det er meg selv som har dratt ham rundt. Om det så er at jeg har latt meg forlede av min fascinasjon eller om det er bare en glitrende glede i å oppleve absurditet vet jeg ikke. Det var uansett ok å tenke litt over alle kyr i verden her når jeg våknet.

Det er påske, men hvorfor drømmer jeg ikke om kyllinger?

Og en ting til: Jeg er født i oksens år.