onsdag, mai 24, 2006

Gråtåke

Som suverene nasjoner har Norge og USA rett til å stake ut sin egen kurs. Nasjoner må velge med stor forsiktighet hvor deres sterkeste bånd skal knytes, fordi spesielle forhold krever seriøse forpliktelser innen energi, ressurser - og noen ganger må man ofre, sier Whitney. - Benson K Whitney, Dagbladet


Wikipedia anbefales for biografi i korte trekk. Han er fra Minnesota. Han er utseksaminert med magna cum laude fra blant annet Vassar, et av Seven Sister universitetene i USA. Seven Sisters er syv universiteter, opprinnelig kun for kvinner, i motsats til Ivy League for menn. Vassar er det mest prestisjetunge av alle de syv, stiftet i 1861. Det har et uvanlig stort bibliotek. Dets grunnlegger døde samme år som Foucault, den amerikanske presidenten James Buchanan, Möebius (forøvrig etterkommer av Luther) og Rothschild, 1868. Velstående og sosialt beskodde har lenge sendt sine sønner til Yale og sine døtre til Vassar. Dette er menneskene som klør hverandre på ryggen og utformer mytiske dollarsedler i sin egen ære. Main Hall på Vassar er tegnet av James Renwick Jr. 1865 var også året da en annen bygning Renwick tegnet, Smithsonian Institute, ble skadet i brann og store verdier gikk tapt.

Det jeg sier kan synes tatt ut av luften, urettmessig, spekulativt fremført og forflatende. Likeså fremstår ambassadørens tale som en tale om tap og lidelse, i motytelse for å ha en storebror som ser en. Vi har så enorme ressurser, sier han, at vi har enorme forpliktelser å ivareta. I økonomiske termer, selvsagt. Det er noe ved formuleringene som virkelig ikke kan oppfattes som annet enn trusler fra noen som vet at de små vet at de vet at vi vet at de naturlig gitt er større enn oss. Det er en ære å bli truet av USA. Vi skal føle ydmykhet overfor den som har støttet oss så mye i det 20. århundre. Men, ikke om jeg ønsker å gi noe til noen som ønsker monopol på forpliktelser.

Enhver kropp har til plikt å være noe utover seg selv. Vil verden i sin helhet og mangfold, være bedre tjent med nok en bananstat under USA? Jeg bare spør. Kan en tvile på logikken i ordene? Aannet enn at de fanger i seg selv og gir ingen åpning for dialog. Monopol på fortolkninger, samtidig som en roser sin neste for å være moden til å lytte på storebror og derfor ukritisk forplikte oss. Det blir litt som å signere på et blankt ark. Forpliktelser basert på skyldfølelse er et litt for drastisk. Ambassadøren må tåle at USA stiller i en rettferdig konkurranse om disse angitte rikdommene.

Norges skyld til USA kan aldri betales i penger og skjulte kontrakter. En skylder sin redningsmann sitt eget liv. Hvis livet skal være å gi som eget, må det ha fri vilje. Kanskje finnes ikke den frie vilje, men det finnes veier å gå som føles godt og det finnes mål som er verdige å ofre mye for. Veien USA viser, tror jeg hverken er god å gå eller fører til noe godt mål. Hvem vet forresten om noe påvirker et endelig utfall eller ikke, eller om samtidige, kronologiske hendelser er verd sin verdi i gull. Ingen andre en den som tror på det. Det gjør hverdagen enklere. Eller er det selve tanken på at det er slik det fungerer som gjør at tyngdekraften beveger oss nedover trappen?

Hvis tyngdekraften nå beveger oss, må vi lære oss å leve med den. Er det å ofre? I forhold til hva? Nei, den er unektelig, som den ideelle frie vilje. Gravitasjonen tar sin del av kaka fordi den er en del av kaka. Rett og slett. En stor del av kaka. Kake er bra, men det er også behov for gulrøtter i kostholdet. En må gjøre noe godt med de mulighetene en har.

tirsdag, mai 23, 2006

Gå ut i andres hage

Grønn Glede på NRK anbefaler prikkperikum (Hypericum perforatum). Dagens urt kan puttes rett på flaske eller tørkes. Seksti fra Polet er for sterk, så det holder med vodka. Blomsterknottene når de presses.

"Det er jo også de" sa fruen med urtene.
"Og se, dette er liksom blomstens blod. Det er olje."

Kanskje kan en fortsette fruens første setning med, før hun ble kuttet strømløs, "som kaller dette Johannesurt". Eller så kunne hun sagt "som tror at prikkperikum er like effektiv som de beste moderne legemidler".

Hyperikum - den grønne lykkepille av Jonathan Zuess, er en tittel som sier litt om mulig bruk.

Johannesurt har i uminnelige tider blitt benyttet av folkemedisinen. Dets olje kan smøres på sår for å hindre infeksjon og få det til å gro raskt igjen. Føler du deg kraftløs, trett, utmattet, uten søvn - litt uttrekk gjør deg godt. Det beste naturlegemiddel. Godkjent sådan.

Vær dog oppmerksom på at det kan gi noen bivirkninger. Solsensitivitet og elveblest kan forekomme. Tretthet og rastløshet kan forekomme, selv om det altså er kjent å motvirke milde depresjoner og angst. Siden Johannesurt er såpass organisk kompleks, er en rekke interaksjoner med syntetisk fremstilte legemidler. P-piller, antivirale medisiner, noen astmamedisiner og helt sikkert flere komplekse molekyler, reagerer ulikt på introduksjon av alle stoffene i Johannesurt.

Ett eksempel er et stoff i noen asthmamedisiner, Teofyllin - eller 1,3-dimetylxantin, som forbrennes langt raskere med Johannesurt innabords. Med andre ord blir virkningen av te mer intenst, men du må tisse raskere. Teofyllin er svært vanndrivende, svært giftig og svært stimulerende. Det finnes også små mengder i te.

Utfordringene med både te, kaffe og Johannesurt, er at de er naturlig forekommende og svært komplekse. Et uttrekk av Johannesurt vil inneholde mer enn ti aktive virkestoffer. Kaffe har noe som 2000 ulike kjemiske stoffer i sin smak. Kan ikke bare fjerne ett og tro at det går bra. For eksempel er det utrolig teit å fjerne koffeinet, eller teofyllinet. Alkaloider og videre, sentralstimulerende midler, skal man alltid være varsom med. De kan ha påvirkning på det meste. Eller mye kan påvirke disse.

Antagelig satt også Tempelridderne pris på perikum i sine esoteriske studier. St Johns wort er et gammelt engelsk navn på Johannesurt. Blodet i den sies å minne om døperen Johannes blod. Tempelridderne i Jerusalem beskyttet pilgrimsreisende til Hospitalierordenens kloster over ruinene av Salomons Tempel, på Tempelhøyden der Johannes døperen hadde sitt virke. Det har blitt spekulert i om Tempelridderne var i besittelse av helgenens hode.

Johannes døperen skal ha hoppet av glede, allerede i Elisabeths mage i det han ble fylt av den Hellige Ånd. Hadde det vært i dag, hadde Folkehelseinstituttet intervjuet moren om hennes matvaner og funnet henne påvirket av disse blomstene hun spiste. Uansett vandret hennes sønn ut av ørkenen en vakker dag og ble like populær som Elvis.

Forøvrig var herren som har navngitt slektens botaniske tilhørlighet (Guttiferae, 1789) selvsagt interessert i tempelriddere. Antoine Laurent de Jussieu (1748 - 1836) var nevø av en hel familie Jesuitter. Jesuittene hadde sitt utgangspunkt i bildet av Den Hellige Maria og Jesusbarnet. Johannes døperen er treenighetens Ånd.

Putt noen urter på litt sprit for å trekke ut selve essensen? Javel. Det må i hvertfall høstes mangt og meget i sommer.