Kort om film

Da jeg bodde i Brasil, så jeg mellom en og fire filmer hver dag. Kjæresten og jeg satt alltid terningkast på hver film vi så sammen. Alt notert i dagbok. De fleste filmene fikk aldri noen omtale. Det var førsteinntrykket, følelsen for den, som var det viktigste.

I dag tar jeg opp en liten tradisjon.

Doc Martin - Ben Bolt, 2003
Med Martin Clunes. Hyggesegfilm. Fikk lyst til å se TV-serien. 4

Empire of the Sun - Steven Spielberg, 1987
Tygg hver munnfull seks ganger. Likte den stort når den kom, liker den nå. Storfilm. 5

Prosit

Det er mulig det var ribba som ga svineinfluensa. Jeg har ligget flatt ut, ikke en gang interessert i å se på TV eller lese. Gikk glipp av årets beste måltid i går. Litt bedre i dag, men ikke akkurat full av energi nei.

Surface Detail

Forestill deg at både Himmel og Helvete eksisterer og er virkelige, garantert tilgjengelige dersom du dør. Alle andre mulige etterlivsforestillinger også forøvrig. Tenk deg videre at det er NAV som avgjør hvilket etterliv du kan ha krav på.

I boken Surface Detail av Iain M Banks stilles det mange interessante spørsmål rundt religion og behovet for opprettholdelse av sosiale strukturer uavhengig av deres praktiske nødvendighet. Bildet av makt avhenger at noen tror på helvete.

Døden eksisterer, selv om avanserte sivilisasjoner gjør endelig død til et valg. Handlingen roterer rundt en disputt om Helvete skal opprettholdes eller ikke som del av etterlivet. Det er neppe første gangen ideen om Himmel og Helvete blir drøftet som en nødvendig del av et ikke-legitimt, råttent lederskap, men det er et par artige vendinger her.

Boken handler om svik, håpet som er nødvendig for at Helvete skal virke avskrekkende, manipulasjon, eksistensielle spørsmål en hver kan tenkes å stille på et tidspunkt eller annet. Er dette virkeligheten eller er det en simulering. Trikset er å ikke la seg trekkes med i galskap ved å unngå å tro på virkeligheten og samtidig holde muligheten åpen for at det kan være en simulering.

Vi følger representanter for ulike sider av konflikten som opplever alle mulige motsetninger i det å være priviligert eller undertrykt, men alltid underlagt andres regler. Noe større, potensielt eller faktisk truende. Fra kald politikk til varm, ekstatisk og ærlig grusom krig på ulike nivåer av virkeligheten.

Iain M Banks er svært flink til å gi dybde til sine karakterer. Samtidig er dette en handlingsdrevet bok, hvor de narsissistiske småjævlene blant oss får gjennomgå. Spill for galleriet. Detaljer. Overflate.

Himmel og helvete

Jeg leser Surface Detail av Iain M Banks. Opp gjennom årene har jeg lest flere hyllemeter av hva som sorterer under science fiction i bokhandleres og, tror jeg, bevisstheten hos de aller fleste når tema som kloning, romskip og kunstig intelligens blir trukket frem. Genre er et enkelt begrep å bruke, men virker ofte som et slør eller nedsettende merkelapp på en form. Science fiction er ikke Litteratur på samme nivå som Cervantes eller Ibsen.

Det er merkelig å sammenligne en genre med representanter for skrivekunsten. Det er riktignok jeg som gjør det, men skjeve analogier er enkle å benytte. Sosialrealisme er en genre som impliserer en nåtidsbetraktning og respekteres kanskje fordi forfatteren mer eller mindre vellykket fremviser en forståelse for samtiden ved å benytte seg av begreper om klasse, motiverte handlinger, gjenkjennelige institusjoner. Teksten er nåtid, ikke et historisk melodrama eller en fremtidsspekulasjon - den har tyngde. Historie er gjennomlevd, fremtiden uviss og vag.

Uavhengig av en feilende forståelse for begrepet genre eller ikke vil de fleste antagelig akseptere at det er enkelt å anse det masseproduserte som mindre verdifullt enn noe unikt. Når jeg nå har lest noen hyllemeter science fiction støtter det så absolutt antagelsen om at det er en genre. At det er meningsfylt å snakke om det som det. Ja. Og det finnes digre, samfunnsaktuelle, tidløse, allmenngyldige temaer i alle genre. Det er ikke nødvendig å forsvare seg fordi en leser noe, ser noe, hører hva som helst.

Det er nok mest meningsfylt å ha lest andre bøker innefor samme tidslinje og univers for å fullt ut verdsette både formen og innholdet. Særlig i romopera, som Asimovs Foundation-serie og Iain M Banks Culture-serie er mesterlige representanter for. Det er mer komplisert å forklare bakteppet til en historie som befinner seg i en annen kultur enn ens egen.

Leser jeg Terry Pratchett eller Iain M Banks har jeg visse forventninger om å slippe litt lettere unna enn om jeg setter meg ned med Amalie Skram. Samfunnskritikken er for meg like gjennomslagsdyktig om den gjøres med humor enn om den gjøres med ensidig smerte.

Surface Detail er ikke verdenslitteratur, men godt skrevet. Boken kan godt stå alene og være forståelig og til nytelse eller vemmelse. Som notert tidligere er han en av mine favorittforfattere, tross tendensen til å være mer enn brutal i sin omgang med hovedpersoner.

Dear Billy Crystal

Verdens Ende, 1998

Jeg har sett siste halvtime eller så av Analyze This. Eller That. Jeg er ikke sikker. Jeg startet å skrive dette:

I am a male. Writing you is in no way a sexual thing, for me.

Oh, that started out wrong. I meant to say, I admire you. Ever since I first saw When Harry Met Sally you have been an idol. Of sorts. I do not carry Idols.

Det falt ikke i smak hos noen av oss. Hverken meg eller meg. Uansett subjekt finnes referanse i When Harry Met Sally. Meg Ryan og Billy Crystal. En film om å kaste bort tid i stor skala. En av de varmeste filmene jeg husker.

Han skal til New York. Hun får sitte på. En første antagelse. Hvem var den aktive parten? Er kronologien det som definerer historien eller er det et fantastisk rollespill? Begge har en avstand fra det rollen uttaler som får meg til å legge mer oppmerksomhet til kroppspråk enn ord.

Billy Crystal utøver distansen til ordene perfekt. For meg er det en god ting. Refleksivitet, oppmerksomhet til et selv som i en hver sammenheng er en rolle. Som film er det bra fordi det retter oppmerksomhet til historieN. Som tilskuer vet jeg at det jeg lever meg inn i er et forsøk på å overbevise meg om en verdi. Kjærlighet.

Det høres litt merkelig ut dette. Jeg tror ikke på å være en rolle i hverdagen, men jeg ser det kan være nødvendig i det korte løp. For å fortelle en historie. Det gjør meg forvirret å spille roller. Kanskje bør jeg gjøre som Espen Eckbo og bli en rollefigur gjennom et Excel-ark satt opp med detaljerte, finkornede egenskaper (for en gangs skyld noe på Storbynatt verdt å se).

Harald Eia og Bård Tufte er ut. De lar ironi gå over i Sarkasme. Ja, med stor S. Platt, ubehagelig, ikke rettet mot noe jeg lenger finner meningsfylt. Ironi er ikke dårlig, men distanse er det viktigste. Fyll avstanden mellom handling og ord med noe av verdi.

Derfor liker jeg Billy Crystal. Det er til tider noe sårt å se en som gjennom sin mimikk fremstår litt smålei av livet, men med en øyekrok som hinter om det motsatte. Et skifte mellom passiv og aktiv som er på den ekstreme siden. Fra avslappet psykolog til slåsskjempe på et øyeblikk.

En rolle er ikke det samme som en virkelig person. Billy Crystal er ikke Harry. Tror jeg. Jeg følger ikke med på biografier. Som deltaker i historieskrivningen har jeg et tomrom i min forventningshorisont. Jeg stiller meg blank og Harry Met Sally. En enkel film med svært forvirrede mennesker.

For meg var filmen en historie om slik jeg ser verden. En god film.

BBC leseliste

Hentet fra Hannes hjørne er en liste over 100 bøker BBCs lyttere/seere/tilhengere har kåret til tidenes beste leseropplevelse.

Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here.
Instructions: Copy this into your notes. Bold those books you’ve read in their entirety, italicise the ones you started but didn’t finish or read an excerpt. Tag other book nerds.

The Big Read, BBC

1 Pride and Prejudice – Jane Austen
2 The Lord of the Rings - JRR Tolkien
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma - Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 Uncle Tom’s Cabin – Harriet Beecher Stowe
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – A.A. Milne
41 Animal Farm – George Orwell
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – E.B. White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare
99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl
100 Les Miserables – Victor Hugo

Det viser seg at listen er fra 2003. Alternativer anbefales. Jeg vil egentlig anbefale å lese det meste en kommer over, men det er litt fint å ha felles referanser med andre. En annen liste jeg kom over i dag er fra Buzzle. Noen av de samme, andre som jeg savnet på listen over.

En jeg ble overrasket over å finne på listen, men som er veldig fortjent plassert der, er The Wasp Factory av Iain Banks. Jeg har lest nær alle hans bøker, både som science fiction og på listen som "ordinært" forfatterskap. The Bridge anbefales på det varmeste, og hvis du liker science fiction anbefales nær alle i Culture-serien hvor han skriver med navnet Iain M Banks.

Han har nettopp kommet med en ny bok som jeg startet på i går. Litt lei start, men det er vanlig. Forfatteren er dyktig til å kaste en inn i handling. Surface Detail starter med at vi fatter sympati og føler vi kjenner en hovedperson. Som så dør. Brutalt, urettferdig og hånet. Jeg håper det kommer flere sterke personligheter som kanskje klarer å overleve i mer enn noen skarve sider. Jeg tror det handler om dødens plass i et samfunn.

Tre bøker jeg har lyst til å lese: Atlas Shrugged - Ayn Rand (som jeg tilfeldigvis kjøpte i går til julegave), The Five people you meet in Heaven - Mitch Albom (fordi den er anbefalt) og Notes from a small Island - Bill Bryson. Sistnevnte fordi han er fantastisk morsom og observant i sine andre reiseskildringer og ikke minst i A short history of nearly Everything.

Tegnehelg

Det har vært hyggelig å tegne litt igjen. Lenge siden sist. Lammestek fortært.

Et av resultatene fra helgen er sykebamsekort.

Kakelinne

Der kom den. Etter flerfoldige uker med mellom minus 10 og minus 25 regner det brått. Skitur ser litt usikkert ut, selv om det fortsatt er kaldt like i nærheten. Helgeaktivitet må planlegges i morgen. Jeg håper fortsatt på kulde og sol.

Været kommer ikke så veldig overraskende, med så seriøst fuktig det har vært noen dager nå. Fantastiske isroser på trær, statuer og lyktestolper. Nå borte.

Uansett skal kameraet få luftet seg. Regn på så kald grunn som nå kan bli skikkelig artig. Vær forsiktig i trafikken.

Fri i helgen?

Hverdag og kvantefysikk har mye til felles. Det er nyttig å benytte statistisk sannsynlighet for å predikere utfall av en hendelse, men det er mye enklere å gjette. Intuisjon er en god ting. Gode kolleger er til stor støtte i usikkerhetsanalyse.

I Staten versus Mikke Mus, har Mikke Mus i dag fått noen av sine antagelser fra gårsdagens gjennomgang av beskyldningene mot ham bekreftet. Min kjære avdelingsleder brast i gråt når jeg snakket med henne, hvilket ikke er en bra ting. Jeg sa til henne: Både du og den andre må snart gjøre noen valg. Dere kan ikke fortsette å la dere spilles med i frykt.

Mikke Mus, du er ikke en gang førti år. Jeg... jeg får ingen ny jobb hvis jeg mister denne. Jeg er såå langt fra å bli dyttet på sidelinjen. Jeg kan ikke vinne mot henne.

Dette uttrykte hun mens tårene startet å renne. Kjære avdelingsleder: det er uutholdelig å leve i en fryktkultur, men i det minste ga du meg styrke i mine antagelser. Vi må finne en måte, samles om et mål. Den eneste måten kontoret vårt kan overleve på med oss der, er om vi står sammen.

Flotters. Nei. Det er ikke bra. Det er direkte grusomt trist å ha rett i denne saken. Det er likevel til trøst at jeg klarer å være litt nennsom og taktisk for en gangs skyld.

Forøvrig lurer jeg litt på å ha en uke hvor jeg besvarer alle spørsmål med bibelsitater.
- Kom hit med efoden!
- Jeg har hørt at holder på med å klippe sauer!

Selvfølgelig må alt uttrykkes emfatisk, med digre utropstegn.

Et lite ord om Sverige

Jeg nevnte så vidt noe om Sveriges geografiske og strategiske betydning hva angår kommunikasjonslinjer, er det tydeligvis flere som er enige. Her fra Wikileaks:

Although Sweden does not posses a direct undersea cable from the U.S., Sweden is a central European communications hub. For example, Swedish company TeliaSonera is an international carrier that owns and manages 43,000 km of fiber optic cable linking Russia and the Baltics to the rest of Europe and the U.S. If these lines of communications were to be destroyed, disrupted, or exploited, it may compromise global communications.

Det er vanskelig å anse at ovenstående informasjon utgjør noen risiko å formidle. Det er kun en bekreftelse forhold som er vel kjent og lar seg analysere mer i dybde og bredde. Se også tidligere lille artikkel om Internets historie, her.

Det er kanskje unødig å si, men jeg har et sterkt behov for å koble ut nå. Jeg har vært flink og gjort mine første analyser. Jo mer jeg går i detalj, jo mer absurd fremtrer situasjonen jeg er i. Det er mulig jeg må be om litt bistand fra gode støttespillere, men har god tro på at saken kan løses i min og mine kollegers favør.

Å kreve en utsletting av kritikk og personlighet fra sine ansatte (nevnte jeg at en kollega fikk irettesettelse fordi hun hadde på seg lue inne?) har overhodet ikke noe å gjøre med målet om at alle bidrar til et godt miljø og gode samarbeidsforhold.

Kampmodus

Greit. Det er på tide å ikke sitte tilbake og la meg kjøre over av usakligheter. Jeg har hjulpet mer enn en person ut av psykopaters grep ved å være den som klarer å ta et skritt tilbake og analysere kjølig, ved å komme med konstruktive løsninger på tilsynelatende låste situasjoner hvor den tiltalte blir manipulert og fratatt sin makt.

Makt er illusorisk. Makt er å kunne definere en sannhet. Min naive plan er å vise at min sjef ikke har sannhetens makt og at hun benytter hersketeknikker. Jeg må være forsiktig med å trekke noen likhetstrekk mellom henne og andre psykopater, en mening jeg ikke har formell utdanning til å kunne stedfeste. Det må holde med en nøktern analyse av sammenhenger og faktiske handlinger eller ord.

Hva er saken? Se gårsdagens innlegg og tidligere refleksjoner omkring mine arbeidsforhold hvor jeg blant annet har nevnt at ansatte ikke lenger tør å kritisere i frykt for stille represalier. Vel, jeg har fått smake skarpe represalier.

I dag har jeg snakket ytterligere med min nærmeste leder og har blitt overrakt et referat fra møtet som foregikk i går. Referatet har noen åpenbare svakheter, hvilket jeg er glad for. Det som må gjøres er å kreve referatet trukket tilbake, samt at de åpenbare trusler som blir frembrakt i det enten blir:

a) dementert
b) blir skrevet om med henvisning til formelt korrekte prosedyrer og lover

Jeg ønsker kort sagt en unnskyldning og hvis ikke det kommer krever jeg en formell prosess hvor begge parter har anledning til å stille som likeverdige parter.

Referatet er mildt sagt absurd. Det inneholder ikke de punkter som ble tatt opp i møtet, utsagn i det er fordreining eller rent oppspinn. Ja, jeg ble forbannet når jeg leste gjennom det og frustrert, maktesløs, usikker og en rekke andre negative følelser av avmakt og svart dyp som jeg vanskelig håndterer.

Tro meg når jeg sier at jeg hver dag går i meg selv og forsøker å justere mine reaksjonsmønstre etter mitt erfaringsgrunnlag. Alt jeg sier og gjør kommer av min egen kropp, sjel og munn. Jeg må stå for mine handlinger og meninger. Det er slettes ikke alltid jeg lykkes med det jeg er satt til, men gjør jeg en feil våger jeg å si unnskyld.

Å si unnskyld for å ha sett ned og bort i et kontormøte? Nei.
Å si unnskyld for å snøfte når jeg ikke har gjort det? Nei.
Å si unnskyld for en lite gjennomtenkt setning i en epost? Ja, men ikke i den form det blir uttrykt i referatet:
"... ser at han formulerte seg dumt i mailen, og kan be om unnskyldning hvis det er noen vits nå."

Nei, det jeg sa var: Jeg ser at denne setningen er dårlig formulert og ber om unnskyldning for det. Gid jeg hadde med meg båndopptakeren og ikke bare må parafrasere. Uansett nøyaktig ordlyd sa jeg aldri ordene "hvis det er noen vits nå." Det er en vending jeg kjenner så inderlig godt igjen fra sjefa og som jeg er bevisst på å ikke benytte. En unnskyldning er betingelsesløs eller så er det ikke en unnskyldning.

Beleilig er ikke situasjonen med at jeg skal ha snøftet under et informasjonsmøte tatt med i referatet. Det passer ikke inn i bildet som forsøkes formet av meg, i og med at jeg overhodet ikke snøftet.

Nå trenger jeg tid til å analysere referatet i detalj. Det første jeg skal sjekke i morgen er hvem som faktisk har forfattet det og gjort redigeringer. Med litt flaks kan det ha blitt lagt igjen ugjendrivelige spor etter mer enn én person. I morgen må jeg også finne ut av hvem som formelt skal stå som avsender for et slikt brev jeg har fått i dag.

Dette er trolig det mest dramatiske jeg har opplevd på så lenge jeg kan huske. Det er et angrep jeg ikke kan la stå som en flekk på meg som person.

Bøttebråk

I dag har jeg mottatt trusler og skarpladd kritikk. Jeg har blitt anklaget for å a) stønne på et informasjonsmøte b) ikke ha respekt for en overordnet og c) ha et negativt kroppsspråk på et kontormøte. Dersom det skjer flere ganger risikerer jeg at det blir iverksatt tiltak fra ledelsen. Personalsak.

Det er sjelden hyggelig å høre at en må endre seg, men dette er litt over kanten fra mitt ståsted. For det første var det ikke jeg som stønnet på informasjonsmøtet, men jeg kom med spørsmål som var kritiske. I den andre saken - ja, jeg formulerte meg litt klønet i det jeg foreslo at fylkeskontroller burde bruke tiden på noe mer fornuftig. I den tredje: Negativt kroppsspråk - ja, jeg mistrives når jeg må høre på vår leder stå og snakke skit, å gi oss kritikk for å ikke spille på lag med henne, for å ha et overlegent smil i det medarbeiderundersøkelsen på ett punkt ikke var så ille for henne som for hennes forgjenger.

Fra en som i løpet av ett minutt går fra å le høyt, snakke om tilbud på Vivikes til å informere om at en kollega gjennom 20 år har fått sparken, kommer mang en uærlighet. Jeg syns det bør bites merke til at femti prosent av de ansatte svarte negativt på spørsmålet "I min enhet er det rom for kritikk og tilbakemelding" i årets medarbeiderundersøkelse. Tre personer mener det er kjemperom - og alle vet hvem de tre er.

Jeg må være den første til å si at jeg alltid har vært en bråkebøtte. Jeg havnet i slosskamp på barneskolen i det jeg opplevde urett mot mine nærmeste. Det er lenge siden jeg har vært i fysisk kamp med noen - det tilhører barnealderen. Det jeg fortsatt har er min manglende evne til å holde munn når jeg mener noe er basert på sviktende forutsetninger, udemokratiske beslutninger eller selvforherligende manipulasjon av virkeligheten.

Dagens møte ble fra min side oppfattet som: Hold kjeft, sitt ned, smil. Det var sårende. Jeg forsøker stadig vekk å moderere min oppførsel, til å behandle mennesker rundt meg med respekt og forståelse. Det er det som er jobben min, som jeg er nokså flink til. Jeg takler ubekvemme situasjoner. Det er dog noe annet å være prisgitt lynnet til en leder som det kan bekreftes er ute etter å fjerne min innflytelse og gode anseelse blant kolleger.

Det som er så frustrerende og oppleves sårende urettferdig er at det er nettopp min manglende vilje til å sitte på sidelinjen som er en av mine styrker. Ja, jeg kan være skarp i munnen, og jeg gjør andre urett til tider. Det dagens samtale har gjort er å gjøre meg usikker, ikke fint usikker i betydning at jeg stadig ønsker og forsøker å forbedre meg, men usikker på om det holder, at min innsats er nok.

Mine kolleger gir meg gode tilbakemeldinger på at de er takknemlige for at jeg våger å si noe. De fleste av mine kolleger har tiltro til meg, kommer til meg for råd og en vanskelig samtale. Jeg må holde fast ved den støtten jeg føler der.

Ja, jeg er ikke perfekt. Det er ikke sikkert jeg er god nok for deg en gang, men vær så snill - ikke døm meg fordi jeg gir kritikk. Kritikk er ikke det samme som negativitet og destruktivitet. Det kan absolutt bekreftes at jeg ikke er taktisk og at jeg er langt under middels hva angår å lyve med kroppsspråket.

Blir jeg motivert av dagens møte? Nei.

tirsdag

Snakk til meg
det er så stille
uten deg
flyter verden sakte

Intet nytt fra vest

Det er ikke så mye nytt å melde. Det er kjølig ute. Stille. Hverdagen går med på angrep fra gal leder, ha gode samtaler med takknemlige kunder, hindre papirbunken i å nå kritisk masse. Unngå å tenke for mye.

Wikileaks engasjerer meg. Det er ufattelig hvor mye makt som blir satt inn for å kneble Julian Assange. Private selskaper som er tett vevd inn i samfunnet blir benyttet for å kjøre ett menneske, én frivillig organisasjon, i kne. Visa, nei det får du ikke. MasterCard, nei. PayPal, nei. Et sted å ha en nettserver? Nei. Kausjon? Nei. Skremmende.

Det finnes flere konsekvenser i horisonten. I desember legges det frem lovforslag i USA som vil kunne påvirke nettnøytraliteten drastisk. Det er ganske sikkert at den panikkartede og fullstendig paranoide reaksjonen på Wikileaks vil kunne frembringe forordninger der som gjør det enklere for en nasjonalstat å legitimt stenge ned eller hindre adgang til nettressurser som sier noe kontroversielt.

Dette er det verste med saken. Sårede troll kommer frem og bærerne av sannheten og lyset, det vestlige demokratiet, legitimerer funksjonell sensur vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig.

Her kommer vintern

Den gale mannen gledet seg til et kyss av sommer. Føttene trakk ham muntert over skjebnesvangre glatte fortau i en bitende kulde, erstattet i hans sinn av stripen øverst på en tropisk strand hvor palmetrærne suser ulikt noen vinterstorm. Han burde ha forstått sin illusjon, men disponert som han er, gledet han seg over overraskende møter med pussefisk som nennsomt gnager dødt vev av en forvrengt men virkelig hånd i lunkent, krystallklart dykkeparadis. Smertenes minner var forvist til den avkroken de kan ligge i og dø mens alle ler av lykke.

- Jeg er ikke forelsket i deg. Vi vil nok ikke det samme.
I det hun startet å blø neseblod forstod han at dette ikke var noen behagelig samtale for noen av de tilstedeværende.

Tristhet har ingen ende, kun lykken.

En venninne har gjennomført sin NanoWriMo. Hun har skrevet over 50 tusen ord på en måned. Jeg får tro at ordene er sammenhengende. Bra gjort. Med slik inspirasjon ønsker også jeg å gå kraftigere til verks med skriveprosessen. Hovedteksten i dag er i hyllest til fiksjonen, Jokke og Wikileaks. Robert Mugabwe som forelsket drosjesjåfør kan være et greit bilde, kan det ikke?

Wikidenial

Det er neppe første gangen myndigheter setter i gang massive dataangrep, men det nå åpenlys krig mellom gjett-hvem og Wikileaks. I dag har de vært nødt til å emigrere til Amazons nettsky for å unnslippe massive distributed denial of service (DDos) angrep.

Et DDoS er å målrette ufattelig mange samtidige forespørsler mot en server slik at den ikke lenger klarer å ta unna køen og går i kne.  Et slikt sammenbrudd kan ta lang tid å fikse, selv av nerder, så det er bedre å stenge ned muligheten for å ta kontakt for en stund mens en klør seg i hodet og finner en måte å hindre angrep fra samme kilde.

Hvis 10.000 mennesker spør om ens oppmerksomhet, stående rundt deg i ring og roper, da er det sannsynlig at en opplever et lite sammenbrudd. Det vil også kunne oppleves som noe aggressiv oppførsel. Effekten av 10Gb/s på en nettserver er som oftest svært negativ for alle andre som forsøker å få ut noe data. En grei måte å hindre tilgang til dokumenter du ikke vil at noen skal lese før interessen avtar.

Sverige, hvor Wikileaks har en nettserver er strategisk plassert. Ikke bare er det et demokratisk samfunn eller annet tull, men også et av internettets viktigste knutepunkter her i Europa. En betydelig del av all internettrafikk fra Europa over atlanteren er avhengig av linjer som går fra Sverige gjennom SUNET. Mer om det senere, kanskje.

Det er krig, mellom mektige nasjoner og i hovedsak en knøttliten ideell organisasjon. Litt flaut.