Dagen før dagen

I morgen reiser jeg til Spania en uke. Akkurat nå har jeg ikke lyst til å reise noe sted, i dette fantastiske været og nydelig vår. Likevel, det blir helt sikkert bra å komme seg av sted en liten stakket stund. Jeg får kanskje pakke litt.

På en annen note: Jeg er nok definitivt mer et kattemenneske. Hyggelig å gå tur med hund, men det er også alt.

En liten oppsummering

Det er ikke av ond vilje jeg ikke har festet mine innfall her i det siste. Tvert i mot. Nei, det har vært nok annet å finne på. Været lurer med sommertemperatur midt i april, lyset er overveldende varmt, aktiviteter skyter som ekorn opp av busker og kratt.

I noen uker, inntil torsdag som var, har jeg passet en katt for en venn. Veldig hyggelig, og det er fortsatt slik at når jeg nå kommer hjem forventer jeg at det sitter en langhåret og ivrig firbent en på vent. Jeg vil ut mjauer innekatten - og ut går vi. Det gikk greit etter hvert som vi lærte å stole på hverandre. Vi gikk både tidlig og sent over jordet og i skogholtet, opp i trær og hoppet over hauger.

Når eieren av katten så kom hjem, ble det Afrikabursdagshjemkomstvårfest helgen som var. Helgen før det var det XO-fest. Sistnevnte, jo mindre snakket om jo bedre. Hyggelig, for all del! Begge helger har vært hyggelige. Begge søndager har vært harde å komme gjennom.

I dag er nok en dag som jeg sjelden sier, men ofte tenker. Av en eller annen grunn kom jeg fra jobb i dag med avtale i morgen med noen jeg ikke kjenner og aldri har møtt. Gåtur med godt selskap og dobrador/labradober/labraman i bånd. Hvordan skjedde det tenker jeg i mitt kaotiske sinn og legger det vekk til øyeblikket.

Det er noen mennesker en møter som utmerker seg med sitt fantastiske vesen. Takk til dere få som gjør livet vårt så verdifullt.

Gemal

Prinsessegemal i kvinneklær der, altså.

- programvertens teaserkommentar på NRK1 om Ari & Per.

Nok et program jeg går glipp av. Ikke trist.