Lagerplass

Mens jeg ser et program om ny solcelleteknologi starter jeg å tenke på batterier. Jeg tenker oftest på energi som noe vi må skape eller fange, men det er kritisk å kunne lagre den. Regner det lite er det godt å ha en dam med regnet fra i går. Det er år 2010. Vi forstår fortsatt ikke hvordan vi skal kunne lagre solenergi på noen effektiv måte.

Vi må lagre energi fordi tilgangen til energi ikke samspiller med behovet for energi, lokalt og over tid for systemet som hele. Det siste er litt vesentlig. Ressurser er endelige. Energi kan ganske lett flyttes fra ett sted til et annet, men det blir aldri mer av den.

Hvordan virker et batteri? Spør noen andre. Slik jeg ser på et batteri er det lagring av energi i en form vi forstår å benytte oss av. Et batteri som lagrer elektrisitet er mest relevant videre i min lille nerding.

Til syvende og sist er Solen vår største leverandør av energi, her vi holder til. Vi har olje i bakken, som til og med vil bli fornyet dersom en gir systemet lang nok tid. Vi har passe med sol til at klimaet er innenfor hva vi takler. Det går litt opp og ned med tiden, men som menneske foretrekker jeg å forholde meg til horisonter jeg kan se.

Jeg trenger energi like mye som min neste. Hva jeg foretrekker er en sak, hva jeg faktisk har behov for et annet. Jeg, med andre, ønsker å kunne utvikle vårt nytelsespotensiale. Greit nok, den største nytelsen jeg vet om kommer ikke ut av stikkontakten, men det er enklere å skrive om elektrisitet enn kroppsvarme. All nytelse kommer i pakket energi.

Jorda er et stort batteri. Det er tanken jeg startet med. Det er ikke nødvendig å takle klimadiskusjonen for å finne frem til noe svar på hvorfor det er så viktig å holde et lokalt system relativt stabilt og i stand til å lagre eller kvitte seg med den energien det ikke forbruker. Jorda har et lite tilleggsproblem i forhold til andre planeter vi vet om. Vi bor her rett og slett. At vi bor her gjør at det er lite ønskelig å utnytte Jordas potensiale som batteri fullt ut.

Mekanismene i jordas opptak og utveksling av energi er komplekst, men det virker. Jorda kan ta opp uhorvelige mengder energi. Det er bare en liten del av energien fra solstrålene som treffer oss som blir tatt opp i systemet. Jorda er nesten selvgående, men trenger en tilførsel av energi for å opprettholde aktivitet i systemet.

Greit, så skal jeg skrive videre om batterier senere. Dette blir for tørt nå. Enkelt og greit: Hva må et batteri være for å være så effektivt og stabilt som mulig?

Det regner

Bergen, sent 60-tall

Det regner. Mye. Veldig mye. Det er mer korrekt å si at vannet går.

Jeg er likevel ikke enig i NRK og nettavisers beskrivelse av dagens uvær som dommedag. Det er litt å ta i. 40 mm i løpet av kvelden og natten. Det er mye til å være her, men lite i forhold til en regntid i tropiske strøk. Eller Bergen. Der kan de det med regn. Imponerende regn.

Jeg liker sommerregn. Vestfold er ikke særlig dimensjonert for mye regn. Det blir sjelden verre enn at det svømmer ender på jordene. Det er lenge siden noen bro gikk med, men flate åkre og jordskred er ille nok. Naturkrefter er ikke helt det samme her, blant duvende åser, gjemt inne i Oslofjorden.

Været er i stadig endring. Det er et kaotisk system. Men paradoksalt nok er kaos proppfullt av orden. Kaos er en ressurs hvorfra system kan springe frem og forme en hverdag. Klimaendringer foregår. Over større eller mindre skalaer, fra et sekund til et annet, gjennom århundrer eller eoner endrer lokale og globale forhold seg i et intrikat samspill.

Det er enklere å forutse været om 100 år enn i morgen. Sikkerheten i forutsigelsen er raskere å verifisere i morgen enn om 100 år. Det er ikke et gyldig argument å påsta at siden dagen i dag er kald er sommeren kald. Det er ikke et godt argument å påsta at siden været i dag ikke er slik det ble forutsatt at det burde være, er våre klimamodeller gale.

Været oppstår av kaos og vil alltid avvike fra vår beskrivelse.

Det som likevel er klart med klimamodeller er at de i dag er uhyrlig komplekse matematiske modeller som kan mates med uendelig datakapasitet. Viktigere, de kan verifiseres nokså bra ved å analysere historiske data og komme frem til værmønstre som stemmer svært godt overens med hvordan været faktisk var. Klimamodeller er uhyrlig komplekse, men er noe annet enn det fysiske været.

Et verktøy endrer sine omgivelser.Vi forbereder oss på å skalke lukene når noen sier at det bør vi gjøre innen noen timer. Det endrer ikke været. I dette tilfellet kan derimot klimamodellene si med nokså stor sikkerhet at det kommer til å komme mer nedbør, i deler av Norge enn det det er på disse stedene per i dag. Snøen kryper oppover, men der kan det til gjengjeld komme mer. Været i Norge endrer seg i såpass raskt tempo, over en så liten tidsskala, at det er verdt å legge merke til. Oslo Kommune har benyttet klimamodellering for å regne ut antatt nødvendig økt kapasitet i avløpssystemet.

Forklaringen til at været i dag ikke er som det ble forutsett er at det er større svingninger i samspillet av variabler enn hva det var i går. Været er mer ustabilt og oppfører seg ikke helt som en klinisk frisk pasient.

Ser vi inn i oss selv, forsøker å finne den indre kjernen, reaktoren og sjelen av hva vi er, oppdager vi fort at selv viljen til å se har endret det vi observerer. Ønsker du virkelig å bli fortalt hvor stor en dråpe som vil falle på ditt kinn? Du ønsker å oppleve gleden i en uventet solstråle.

Handling

Jeg er skit lei Norges tafatte og hyklerske forhold til miljøvern. Bla bla bla, nei vi må vel utsette det litt, men vi er jo verdens beste på miljøvern. Okseskit, galler og ede. Slik, da var det gjort.

Google er et gigantisk firma. Likevel, de er et kommersielt selskap og har i teorien ikke de samme maktmidler som en stat har. De har krav til avkastning og plikter overfor sine eiere. Tross dette gjør de mer for miljøet enn de fleste statlige aktører. Blant annet har de helt fra 2007 tatt sikte på å være karbonnøytrale. Ikke om 50 år, men nå.

De har sine egne karbonsertifikater og uansett hvor kompliserte slike er - en kan påstå at det å kjøpe CO2-kvoter er å kjøpe avlat - setter det utslipp i en kommersiell ramme hvor bedriften har økonomiske incentiver for å redusere sine utslipp.

Google har satset mye penger på energieffektivisering av sine gigantiske (og det er ingen overdrivelse) datasentra og fornybar energi. Google har nå gått inn på en 20-års kontrakt om kjøp av strøm fra en vindmøllefarm i Iowa. Leverandøren er sikret 20 års inntekter for leveranse av 114 MW. Det er ganske mye strøm. Firmaet har sikret investeringsmidler til å satse på ytterligere utbygging av kapasitet.

Suck on it - Stoltenberg og jævla oljetyrann Terje Riis-Johansen. Dere gjør en dårlig jobb. Våg å sette handling bak de fagre ordene og alle fine møter i de hellige sirkler som dere tydeligvis er så begeistret for å være en del av.

Hva angår Google plikter jeg, som overfor alle mektige organisasjoner, å forholde meg skeptisk og ufrelst. Det er ingen tvil om at Google har store visjoner som vil komme mange til nytte. Visjoner og teknologi kan også velte mange båter.

Zero

Zero emission of CO2, wouldn't that be good? No, not really. Ok then, how about trapping most of it? Sounds better. Even if it was possible to earn money on it? YES!

Conserving nature is not always a bad thing as they say. I will so much support the green movement when it gets its act together. Like Bellona. Chains, suits and papers. Great knowledge, innovative thinking.

This whole deal is about how even bishops here now are speaking of civil obedience to stop the plan of a gas power plant, due to the prospect of not all exhaust being rinsed for the first four years of it lifetime. Well enough, but consider this: no infrastructure of handling the CO2 exists, and will not be viable if not built in the right way. Sustainability, that is a good word.

The problem with CO2, apart from there being so much of it, is the cost of extraction, the challenge of final storage, and last but not the least: to get enough of it in one place. Why? Simply because CO2 is sucha valuable commodity. As our oil wells are meant to store massive amounts of CO2 (we're talking billions of tonnes), how do we put it there? And why?

We put it there from large scale extraction plants, running boats full of it to collection towers, we harness its soluble powers to vaning oil fields, shooting CO2 up our veins instead of valuable hydrocarbon gases, used to give us electricity in the same electricity plants. We run pollution free and filthy rich, help others with their CO2 troubles.

But it is a BIG project, so stop whining. Four years to get COMPLETELY pollution free electricity? You kidding me - you think that is terrible? The year 2014, quoted as that date, is not four years into the future, but eight. However, pilot projects have already started, and we might have pollution free power well ahead of 2014. And more oil and gas. We will also have some high tech, low consuming, low pollutant industries. It will make a great technological incentive towards the right direction.

There are other big challenges, but this is one solution getting away with a whole lot of trouble. Personal responsibility is what comes next. Burning sooting candles in front of the parliament makes no less pollution, that's for sure. Let us make this one for real, not another failure to see straight.