I en dagdrøm vandrer vi side ved side over viddene, lar øynene hvile i uendeligheten. Neste mål står som reisen selv. Øyeblikket der tid ikke er annet enn rytmen av pulsens hammerslag. Der ord ikke trengs.
Hverdagen som fest. Hva skal det være? Alle disse hyggelige rutinene som en bygger i ensomhet men ønsker å dele med noen. Lage mat. Lese seg bort i en bok og lese en setning høyt. Et blikk. Tilfredshet i å være komfortabel.
En venn, en spennende venn som får deg til å være bedre sammen enn alene. En venn, som kjenner deg så godt at du går naken selv med klær. En venn, som forstår. En venn, uredd for en diskusjon. Som våger si i fra. Som takler at alt ikke er perfekt og forventer det samme av deg.
Som kryper inntil deg og hvisker god natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar