fredag, september 03, 2010

I de dager

Det er rundt jul, været er mildt sagt irriterende fuktig, jeg er på Cuba. Etter å ha vært en del i Brasil i noen år, ble det brått en tur til Cuba. Alene. Jeg har hatt noen fantastiske turer rundt i verden, for å besøke kjente, kjære eller sammen med venner. Denne turen var ikke en av turene jeg hadde hatt noe ønske om å gjennomføre.

Det er ikke det at Cuba ikke er verdt et besøk. Tvert i mot. Jeg har bare sett Havana og jeg likte mye, hatet noe. Som de fleste steder har Havana sine overraskelser å by på. En kan lese så mye en vil om Cuba, men så veldig forberedt stiller en ikke.

Hun hadde dumpet meg. Det må sies. Det var ingen god opplevelse. Særlig ikke når telefonen kom to dager før jeg skulle besøke. Det er ikke det at det var et særlig produktivt forhold. Tvert i mot. Jeg har bare sett en side av saken, hatet noe. De fleste mennesker har sine overraskelser å komme med. En kan lese så mye en vil om kjærligheten, men særlig forberedt stiller en ikke.

Jeg dro på reisebyrået. Et lite reisebyrå med idealistiske røtter i Sør-Amerika. Mine føtter bar meg ikke på noen idealistisk ferd, men jeg lirte av meg et par velvalgte ord. I hovedsak sa jeg Vær så snill, bare send meg til et annet sted som er spennende. Jeg kan ikke være hjemme i selskap med et æresdrap.

Det høres ut som en bitter historie, men jeg bryr meg ikke lenger om hva det kalles. Jeg har opplevelser fra Havana jeg ikke vil bytte bort mot noe som helst.

På Hotel Habana Libre spiste jeg på julaften det største de hadde på menyen i Cafeteria la Rampa. Bacon cheeseburger med slottspoteter. Helt klart en forklaring på hvorfor jeg innimellom får et slikt savn om å sette tennene i selv en dårlig baconburger.

På Hotel Naçional drakk jeg en hel del mojito. Kvalitet fra helt fantastisk til respektabelt. Frisk mynte helt klart. Hane på plenen. Utsikt til Key West, en skikkelig skikkelig dårlig bok fra bruktmarkedet i fanget. Salsa i en mørk stue med tre fremmede, en sigar i munnviken. Vandring gjennom natten til smektende musikk. En kvinne, en barnevogn, en dverg. Engelske syklister, gateselgere, kino, The worst toilet in Havana. Jordbær og sjokolade, baseball, Lenin.

Tenker jeg etter gjorde jeg ganske mye de to ukene jeg var der. Historier ingen har fortalt. Cuba 2000.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar