Et lite ord om Sverige

Jeg nevnte så vidt noe om Sveriges geografiske og strategiske betydning hva angår kommunikasjonslinjer, er det tydeligvis flere som er enige. Her fra Wikileaks:

Although Sweden does not posses a direct undersea cable from the U.S., Sweden is a central European communications hub. For example, Swedish company TeliaSonera is an international carrier that owns and manages 43,000 km of fiber optic cable linking Russia and the Baltics to the rest of Europe and the U.S. If these lines of communications were to be destroyed, disrupted, or exploited, it may compromise global communications.

Det er vanskelig å anse at ovenstående informasjon utgjør noen risiko å formidle. Det er kun en bekreftelse forhold som er vel kjent og lar seg analysere mer i dybde og bredde. Se også tidligere lille artikkel om Internets historie, her.

Det er kanskje unødig å si, men jeg har et sterkt behov for å koble ut nå. Jeg har vært flink og gjort mine første analyser. Jo mer jeg går i detalj, jo mer absurd fremtrer situasjonen jeg er i. Det er mulig jeg må be om litt bistand fra gode støttespillere, men har god tro på at saken kan løses i min og mine kollegers favør.

Å kreve en utsletting av kritikk og personlighet fra sine ansatte (nevnte jeg at en kollega fikk irettesettelse fordi hun hadde på seg lue inne?) har overhodet ikke noe å gjøre med målet om at alle bidrar til et godt miljø og gode samarbeidsforhold.

Intet nytt fra vest

Det er ikke så mye nytt å melde. Det er kjølig ute. Stille. Hverdagen går med på angrep fra gal leder, ha gode samtaler med takknemlige kunder, hindre papirbunken i å nå kritisk masse. Unngå å tenke for mye.

Wikileaks engasjerer meg. Det er ufattelig hvor mye makt som blir satt inn for å kneble Julian Assange. Private selskaper som er tett vevd inn i samfunnet blir benyttet for å kjøre ett menneske, én frivillig organisasjon, i kne. Visa, nei det får du ikke. MasterCard, nei. PayPal, nei. Et sted å ha en nettserver? Nei. Kausjon? Nei. Skremmende.

Det finnes flere konsekvenser i horisonten. I desember legges det frem lovforslag i USA som vil kunne påvirke nettnøytraliteten drastisk. Det er ganske sikkert at den panikkartede og fullstendig paranoide reaksjonen på Wikileaks vil kunne frembringe forordninger der som gjør det enklere for en nasjonalstat å legitimt stenge ned eller hindre adgang til nettressurser som sier noe kontroversielt.

Dette er det verste med saken. Sårede troll kommer frem og bærerne av sannheten og lyset, det vestlige demokratiet, legitimerer funksjonell sensur vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig.

Wikidenial

Det er neppe første gangen myndigheter setter i gang massive dataangrep, men det nå åpenlys krig mellom gjett-hvem og Wikileaks. I dag har de vært nødt til å emigrere til Amazons nettsky for å unnslippe massive distributed denial of service (DDos) angrep.

Et DDoS er å målrette ufattelig mange samtidige forespørsler mot en server slik at den ikke lenger klarer å ta unna køen og går i kne.  Et slikt sammenbrudd kan ta lang tid å fikse, selv av nerder, så det er bedre å stenge ned muligheten for å ta kontakt for en stund mens en klør seg i hodet og finner en måte å hindre angrep fra samme kilde.

Hvis 10.000 mennesker spør om ens oppmerksomhet, stående rundt deg i ring og roper, da er det sannsynlig at en opplever et lite sammenbrudd. Det vil også kunne oppleves som noe aggressiv oppførsel. Effekten av 10Gb/s på en nettserver er som oftest svært negativ for alle andre som forsøker å få ut noe data. En grei måte å hindre tilgang til dokumenter du ikke vil at noen skal lese før interessen avtar.

Sverige, hvor Wikileaks har en nettserver er strategisk plassert. Ikke bare er det et demokratisk samfunn eller annet tull, men også et av internettets viktigste knutepunkter her i Europa. En betydelig del av all internettrafikk fra Europa over atlanteren er avhengig av linjer som går fra Sverige gjennom SUNET. Mer om det senere, kanskje.

Det er krig, mellom mektige nasjoner og i hovedsak en knøttliten ideell organisasjon. Litt flaut.

Wikileek

Wikileaks er en av de store fenomenene de siste to årene. Jeg mener det er riktig å gjøre informasjon åpent tilgjengelig. Det kryr av så kalte hemmelige informanter og mindre enn ærlige måter å skaffe seg tilgang til informasjon på. Innhenting av informasjon har aldri vært et rent spill, men mangel på ærlig kommunikasjon er mest provoserende - å vite at noen ikke snakker sant.

– Den italienske utenriksministeren har kalt dette 11. september for verdensdiplomatiet. Hva tenker du om det?

– Hvis man bruker et så sterkt språk, har du ikke noe igjen når det skjer noe virkelig alvorlig.

Jonas Gahr Støre til NRK, 291110

Jeg tror ikke på et samfunn som er fullstendig åpent og ærlig, hvor vi alle spiller med åpne kort til enhver tid. Alle har sine måter å tenke på som ikke er egnet å transkribere. Hva man sier over forhandlingsbordet er ikke nødvendigvis slik man tenker.

Hvis en til en hver tid gir uttrykk for den minste lille tanke har en ikke lenger noen kort å forhandle med og andre kan utnytte ens frykt for å miste makt. Det er en utopi å tro at nasjonalstater eller andre store og sammensatte instituasjoner vil være uegennyttige.

Politikk vil vanskelig kunnevære hva hva et godt menneske streber etter - åpen, ærlig, villig til å vise sin sårbarhet, ikke sette seg som dommer overfor andres tresplinter, gi klart uttrykk for sine behov i ydmykhet. Det er riktig å tilstrebe åpen dialog, uansett om det kan virke konfronterende. I møte med utfordringer er det viktig å tilkjennegi at man har dem, ikke late som om en er ett med hverandre.

Det er fint at ambassadører gir uttrykk for de menneskelige inntrykkene de sitter igjen med i møte med andre profesjonelle. Det er en motvekt til det forflatede og innfløkte språket som normalt benyttes. Et eksempel på skuffende ikke-kommunikasjon er Stoltenbergs fantastiske evne til å si absolutt ingenting, til å ikke forplikte seg til noe som helst og ikke gi uttrykk for noe som helst som kan knyttes til en beslutningsprosess.

Robert Mugabwe er den gale gamle mannen. Det er mulig å se uten å møte ham over en kopp te. Derfor er det i det tilfellet bare frustrerende å se at politikere ikke våger å være klarere på det. Klare ordelag overfor Muwabwe eller den epileptiske og psykotiske lederen av Nord-Korea vil kunne ha varm krig som effekt. Noe annet enn unnfallenhet eller aggresjon må tilstrebes. Det har aldri vært lett.

Ambassadører bør kunne lære litt av byråkratiet. Det er mulig å gjøre vurderinger som gir grunnlag for videre handling uten å omtale noen i frekke ordelag. Jeg trodde faktisk det var det utdannelsen til en ambassadør gikk ut på. På den annen side er det ønskelig for USA, som for oss alle, å ha tilgang til så mye råmateriale som mulig, med så mange "myke" inntrykk som mulig, for å gi en forståelse, en erfaringsoverføring som inneholder noe mer enn tørre data.

Følelser og inntrykk bør bearbeides før de går inn som handlingsgrunnlag. Det er lov å reflektere litt. Det er noe mindre sympatisk med å konsentrere seg om personkarakteristikk fremfor mulige forslag til samhandling. Fastlåste situasjoner finnes. Det finnes grunner til at konflikten med Nord-Korea er så anstrengt, ja. Det finnes ingen absolutter, men hvis så Kim Jong har epilepsi og er lettere psykotisk - hvordan ville en psykiater uttalt seg? Ut fra et ønske om klinisk behandling og sitt kunnskapsområde, ikke om noe han ikke har kompetanse til å vurdere.

Det ligger mye risiko i å ikke til en viss grad være selvsensurerende. Spørsmålet jeg ikke har noe svar på er når er denne risikoen til fellesskapets beste? Avsløringer av motsetninger mellom et offisielt USA og det administrative og utøvende USA vil kunne gi et press om å operere mer i det åpne. Lenge etterlengtet og et viktig valgargument for nåværende president. Samtidig kan en risikere å såre sarte sjeler. Jeg er helt sikker på at Berlusconi ikke snakker pent om de han i dagslys slikker oppover ræva.

Det er for tidlig å si hva slags dokumenter, hva slags ubehagelige sannheter som er beskrevet i Wikileaks' siste frislipp. Kjør på. Gi oss en diskusjon, en purre vi kan skrelle og komme til noe mykt i midten.