Jean Reno som rengjøreren Léon er en innelukket analfabet under beskyttelse av og i arbeid gjennom New Yorks italienske mafia. Han er nær obsessiv kompulsiv i sin adferd, anonym og med traumer han ikke vil snakke om. En perfekt leiemorder. Stille og dødelig med sitt paranoide forhold til nærhetens mange grader.
DEA-agenten Stansfield, en pilleknaskende og uhyrlig Gary Oldman er ansvarlig for å bringe den mishandlede Mathilda og Léon sammen. Han nynner Beethoven, kommer med smånedsettende kommentarer om Mozart og er i det hele usedvanlig skremmende.
Filmen er vakker, brutal, øm og humoristisk. Luc Besson har laget flere filmer som spiller på møtet mellom den brutalt avstumpede antihelten og dødelig skjønnhet. En av de få som også har klart overgangen fra nasjonal film i Frankrike til internasjonal suksess fra Hollywood. Mine favoritter er nok Subway med Christophe Lambert og Isabelle Adjani, The Big Blue, The Fifth Element med Gary Oldman, Bruce Willis og Milla Jovovich. Filmene står den dag i dag.
- Is life always this hard or is it just when you are a kid?
- It's always like this.
Jeg vil anbefale alle nevnte filmer. Nær obligatoriske dersom du har sans for visuelt sterke filmer som trekker på alt hva filmhistorien har å by på av sans for detaljer og fortellerteknisk håndverk. Luc Besson er en forfatter som lar historien skinne i all sin prakt.
På en annen note har det vært en absurd dag. Spøkelser dukker opp, spøkelser gjemmer seg. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av motsatsen mellom å være modig og feig. Jeg misliker sterkt at noen bryter sine løfter. Jeg har stor respekt for de som tør brenne for sin pasjon.
No women, no children. Utover det er visst alt tillat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar