I går så vi The Social Network. Om opphavsmannen og Facebook. Jeg sier det slik, for de to tingene var ikke separate. Vi fikk ikke et fullt dypdykk i personens psyke, annet enn som knyttet til Facebook. Kanskje ikke så rart, når en i løpet av noen få år har gått fra å være sandalhelt til å være mannen bak et fenomen verdsatt til 25 milliarder dullah.
Etter 4T6 får filmen mellom fire og fem. Et rettssalsdrama. Ikke at noe av handlingen foregikk i rettssalen, men i hovedsak består filmen av aggressive forhandlinger. Hovedpersonen fremstår som overmåte intelligent og et umettelig behov for å bli anerkjent i det anonyme. En arrogant drittsekk til tider med andre ord. Litt smålig.
Filmen har samme rammeverk som et historisk melodrama. Det er klassekamp, sterke individer, menn som behandler kvinner dårlig, kvinner som er gale, sykofanter, paranoia, barnslig oppførsel og som sagt: plastsandaler. Northface klokke. Justin Timberlake.
Verdt å se. Jeg ville aldri trodd jeg kunne la de tre ordene følge de siste to i forrige avsnitt. Hovedrolleinnehaveren gjør en perfekt jobb. Det må være vanskelig å gi uttrykk for skjulte følelser med et så arrogant ytre uten å ødelegge karakteren.
I natt drømte jeg at jeg var på leir for aleneforeldre. Altså for voksne som ikke har barn. Jeg lurer på om barna var sendt for å kolonisere universet, men det kan ha vært høytaleranlegget som spilte meg et puss. I halve drømmen var jeg ikke engang der. Jeg var observatør til hvordan George Clooney, i sin campingvogn under et digert nåletre ble nær slukt av overkøya. Hvordan veggen bare forsvant og det ble latter i salen.
Det var uendelig mye mer. Jeg tok pinnekamptimer ledet av en guru, skadet den beskjedne japaneren som var den eneste som ikke allerede var satt i par. Jeg kjente igjen japaneren. Det var han som fikk helt panikk under et dykk på Zanzibar (RL). -Neida, det gikk bra. Huden holdt, det gjorde bare litt vondt. -Unnskyld, det var et uhell. Noen drømmeminutter etterpå kommer han gående med en diger pappeske hvor blodet fra fingeren skvalper rundt.
Jeg verdsetter min drømmetid for det meste, men håper det ikke smitter over på hverdagen. Greit med dagslys.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar