Lagerplass

Mens jeg ser et program om ny solcelleteknologi starter jeg å tenke på batterier. Jeg tenker oftest på energi som noe vi må skape eller fange, men det er kritisk å kunne lagre den. Regner det lite er det godt å ha en dam med regnet fra i går. Det er år 2010. Vi forstår fortsatt ikke hvordan vi skal kunne lagre solenergi på noen effektiv måte.

Vi må lagre energi fordi tilgangen til energi ikke samspiller med behovet for energi, lokalt og over tid for systemet som hele. Det siste er litt vesentlig. Ressurser er endelige. Energi kan ganske lett flyttes fra ett sted til et annet, men det blir aldri mer av den.

Hvordan virker et batteri? Spør noen andre. Slik jeg ser på et batteri er det lagring av energi i en form vi forstår å benytte oss av. Et batteri som lagrer elektrisitet er mest relevant videre i min lille nerding.

Til syvende og sist er Solen vår største leverandør av energi, her vi holder til. Vi har olje i bakken, som til og med vil bli fornyet dersom en gir systemet lang nok tid. Vi har passe med sol til at klimaet er innenfor hva vi takler. Det går litt opp og ned med tiden, men som menneske foretrekker jeg å forholde meg til horisonter jeg kan se.

Jeg trenger energi like mye som min neste. Hva jeg foretrekker er en sak, hva jeg faktisk har behov for et annet. Jeg, med andre, ønsker å kunne utvikle vårt nytelsespotensiale. Greit nok, den største nytelsen jeg vet om kommer ikke ut av stikkontakten, men det er enklere å skrive om elektrisitet enn kroppsvarme. All nytelse kommer i pakket energi.

Jorda er et stort batteri. Det er tanken jeg startet med. Det er ikke nødvendig å takle klimadiskusjonen for å finne frem til noe svar på hvorfor det er så viktig å holde et lokalt system relativt stabilt og i stand til å lagre eller kvitte seg med den energien det ikke forbruker. Jorda har et lite tilleggsproblem i forhold til andre planeter vi vet om. Vi bor her rett og slett. At vi bor her gjør at det er lite ønskelig å utnytte Jordas potensiale som batteri fullt ut.

Mekanismene i jordas opptak og utveksling av energi er komplekst, men det virker. Jorda kan ta opp uhorvelige mengder energi. Det er bare en liten del av energien fra solstrålene som treffer oss som blir tatt opp i systemet. Jorda er nesten selvgående, men trenger en tilførsel av energi for å opprettholde aktivitet i systemet.

Greit, så skal jeg skrive videre om batterier senere. Dette blir for tørt nå. Enkelt og greit: Hva må et batteri være for å være så effektivt og stabilt som mulig?