Fyffes bananer

Synden søker kun seg selv, ikke det felles beste. Jeg vet ikke hvem som sa det, men spørsmålene fra Sokrates hjørne på P2 i dag handlet om synd og Dante Alighieri. En ting han absolutt sa i sin berømte bok er "Fra en liten gnist kan komme stor flamme". Den liker jeg.

Å si at jeg søker mitt eget beste gjennom å være for andre, vil det være synd? Uansett definisjonen av tro og synd, finnes ting for hver enkelt av oss som anses som galt. Synd forutsetter en filosofisk betraktning omkring moralske rammeverk. Det er ikke noe mer dyptliggende begrep enn det jeg går ut fra.

Dernest: er det noe forskjell i flammen om det er en eller to som heller bensin på bålet? Det er på tide å sitere en gammel favoritt:

Eu gosto dos que têm fome
Dos que morrem de vontade
Dos que secam de desejo
Dos que ardem 

- Adriana Calcanhoto - Senhas

"Jeg beundrer de som har sult, de som dør av lengsel, de som tørster av begjær, de som brenner."

Om jeg ikke har gudetro, har jeg klokketro. Jeg brenner inne med min tvil, nører den og overbeviser meg selv om at ørkenen kan krysses, sulten, tørst og infernalsk varm. Om jeg forstår noe eller ikke har liten eller ingen betydning.

Fyffes Bananer har ingenting med temaet å gjøre. Jeg er klar over det, men bananer er en veldig god kilde til energi. Etter gårsdagens julebord med medlemmer av NAV (Norske Akevitters Venner) på Håndverkeren har jeg gått en liten tur rundt Henie-Onstad Kunstsenter og fant til min store glede den håndsveisede bananen som før i tiden sto på taket av Coop-bygget på Filipstadkaia. Hurra. Litt overrasket er jeg likevel at Fyffes Bananer er et selskap som fortsatt eksisterer med en årlig omsetning på 725 megaeuro for Fyffegruppen.