Kampanjearbeid

For første gang på så lenge jeg kan huske, med mindre det har vært en og annen forglemmelse, reiste jeg i dag hjem uten sigaretter. En litt nervøs følelse, men stolt over at jeg har gjort det og sitter her uten suttebehov.

Det er en dårlig vane. Ingen unnskyldninger. Det er nok å henge tankene på om det ikke skal være å forestille meg når neste røykepause skal være. Det går bedre og bedre. Det er egentlig en liten detalj dette.

Uken har startet som uker flest gjør, med en mandag. Som mandager flest har den inneholdt selsomt kjedelige tiltagelser, men de er passert. Det har vært, og er, en fin mandag.

Jeg er og blir fårlig dårlig på å late som om jeg ikke bryr meg. Bæ. Det hopper og spretter av tanker og alt som vil ut men som kanskje bør stå på låven en liten stund til og godgjøre seg. Være tålmodig.