- Elliot, I know what I am. That makes it easier for everyone, doesn't it?
Vilma er spilt av Liew Schreiber, 191 på strømpelesten, kalt Huggy av sine venner. Ikledd rosa kjole med revolver i strømpeholderen, er han akkurat passe nedtonet til å fungere som familiens private sikkerhetsvakt.
Filmen har en liten bygd som åsted, har en gal mor, en innesluttet og apatisk far, og handler om Elliots (Demetri Martin) jakt på forsoning og selvstendighet i det hele. En ressurssterk ung mann som har gitt alt han makter til sine foreldres motelldrift langt ute på landsbygda. For å redde motellet får Elliot en dag ideen om å be Woodstock-arrangørene til bygda.
Takket være Tak Yasgurs (Eugene Levy) gjestfrihet finner de et sted å avholde det 20-århundres kanskje viktigste konsert. Hans suverene sjokolademelk fra egne kyr kan også være medvirkende.
Filmens styrke, i hvert fall slik jeg så den, var dens trofasthet til enkel ærlighet. En feelgood film, en komedie, som bryter ut av normer og bygger opp en ideologi. Foreldre med en despertat tiltro til at sønnen skal ta vare på dem, de satte småstedsinnbyggerne tror de kommende konsertgåerne kommer til å stjele alt som ikke er spikret fast, ødelegge - men viktigst av alt er nakenheten i følelser som ungdommen viser noe mørkt og skummelt for det etablerte.
Den var en veldig hyggelig film å se på. Kjempeartig til tider. Herlig i dynamikken mellom karakterene. Aldri dømmende, og nettopp der ligger kjernen i fortellingen. En fantastisk bra snekret historie om mennesker som gjennom fellesskap finner frihet både i seg selv og samhold.
Det er like greit å se den selv for å rett og slett ha en god opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar