Litt mye jobb

I ferden mot dag følger også jeg stjernene som lyser kun et kort glimt. Den lille åpenbaring. Det er ingen stor ting, men en liten motsats. Ikke i seg selv fyllestgjørende, men en utmerket kommentar.

Jeg har en sjef som har har en lei tendens. Hun forstår ikke hva kommunikasjon innebærer, hvordan hennes egen stemme bæres rundt, men føles presset på. Hun forstår ikke nettikette. Sjefen har litt vanskelig for det, men for all del, hun gjør forsøk. Uavhengig av hva jeg mener en leder bør inneha av egenskaper, er det én ting jeg håper andre enn meg selv kan reagere på.

Som rosa, blå, fet, stor, kursiv tekst i eposter merket Viktig! må leses av alle. Hadde hun visst hvordan hun gjorde det, ville det helt sikkert vært blinkende stjerner og eksploderende ord.

Da foretrekker jeg fredagslotteriet, som bruker nøyaktig de samme virkemidlene, men som forstår sin plass. Det er humor når en invitasjon blir skrevet på nødrim i plakatskrift.

Et lite opprør. Karnevalets hellige plass og rettighet til å gjøre narr av, til å risikere ironi. Dette er tradisjon fra lensherrenes tid. Vi spiser ikke kjøtt i fasten. Fredag er vår udøpte bytting.