Sail on silver girl, sail on by

Jeg har i hele ettermiddag sunget Sail on silvergirl, walk me by. Hukommelsen er ikke allverden når det gjelder sangtekster. I slike stunder som nå er det lett å legge inn egen virkelighetsoppfatning, uten at jeg tror det er særlig grensepsykotisk.

Jeg er på festhumør etter å ha sett Crazy Heart med Jeff Bridges. En flaske med whisky hadde fått et hardt liv i kveld med meg i nærheten. Jeg er derimot midt i blant ukjente tanker og Polet er stengt. Jeg vandrer anonymt gjennom byen til bussen. Alle rundt meg er skygger på vei mot ukjente mål de ikke selv vet om. Føttene mine vil ikke helt tro på mitt mål og danser protest. De vil snu, gå til ungdomskilden. Det de ikke vet har de ikke vondt av og hodet presterer å undertrykke de fleste tanker om blå øyne, herlig latter, vidunderlige historier, gode venner og klar til fest. Her skal man hjem!

En tidligere venn fortalte meg i går om hvordan hun syns det blir lagt for mye tolkning i ord hun sier:
- Men, blir det ikke for mye for deg å komme hit når du skal på familieselskap hele kvelden og på fest etterpå?
Han oppfattet det som: nnn vil ikke at jeg skal komme.
Hun irriterte seg over dette, for det var jo ikke det hun sa. Jeg forsøkte ikke engang å si til henne at jeg kjente igjen hans følelse - for hvorfor kunne hun ikke bare sagt: Jeg vil bli utrolig glad og begeistret om du kommer til meg.

Det er ufattelig umulig å gå gjennom et liv uten å legge sidetolkninger av tvil i samtaler, særlig med de man ønsker noe av - en bekreftelse, en stadig fornyelse av en kontrakt ingen har skrevet under på eller vil vedkjenne seg. På den samme måte er det like lett å ta noe til inntekt som ikke er der, å falle for redselen mot å gi for mye rom til bekreftelse og forpliktelse. Å bare være ingenting, som Harald Sverdrup skrev om, er den mest fantastiske følelse. Den kan ikke være permanent eller bestandig, men flyktig og i stand til å smelte alle tigre. Å bare falle for hvert ord som blir ytret, ta alt i beste mening uten å forplikte, å la smilets stille orgasme nytes uten skyld.

Noen ganger dog, må også jeg ta valg om å ikke delta i hva jeg så gjerne vil være del av, enn så mye som ta et valg om å delta i noe jeg så gjerne vil unngå. At jeg i det hele tatt har et valg om dette får meg til å føle meg priviligert. Uten at jeg har glemt at jeg trengte hjelp til å finne valget.