Makt er å kunne definere en sannhet - har jeg sagt. I hyllene står ord som med sin sannhet demonstrerer sin makt over meg, om de så er gjemt blant tusen tomme tønner. Tegninger jeg knapt kan huske å ha tegnet har nå sin egen plass. Barndommens tenner får bli der de er, sammen med medaljer som aldri har betydd særlig mye annet enn som ankre for gode minner.
En tankes nærvær er som en elskedes nærvær. Vi mener at vi aldri vil glemme denne tanken, og denne elskede vil aldri kunne bli oss likegyldig. Men ute av øye, ute av sinn! Den skjønneste tanke står i fare for å bli ugjenkallelig glemt hvis den ikke blir nedskrevet, og den elskede for å bli forlatt av oss hvis vi ikke gifter oss med henne.
Schopenhauer, Om det gode og det slette § 268
Jeg må le.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar