I dag har jeg tenkt på

Fiat justitia ruat caelum - rettferd skje fyllest om så himmelen skulle falle. Et juridisk sitat, trolig først sagt av Gaius Calpurnios fra Piso i det han smidde sine renker mot keiser Nero. Det er lite trolig jeg har mye til felles med Gaius.

1. Drømmene jeg hadde i natt

2. Bilder
3. 70-tallet

4. Buddha

5. Dykking
6. Kvinnedagen

7. Håp

8. Sex

Punkt 8 er bare å sette som sløyfe rundt alt annet. Daglig foreteelse. For øvrig er ingen av de andre punktene i noen nødvendig kronologisk rekkefølge.

Hva angår 1, husker jeg ikke drømmen jeg hadde i natt, bare at det var to sekvenser. Den første hadde med vedkommende som også var med i drømmen jeg hadde natt til lørdag. Natt til lørdag drømte jeg at jeg gikk til fotobutikk for å se på kompaktkamera. Det må ha vært opphørssalg der. I hyllene lå fire par solbriller, noen glasskuler (turkisblå, rød med gull), noen stygge rammer og tre kameraer, alle Ixus. Hun gikk for å se på OnePieces. Mens jeg fikk forklart at denne modellen med vidvinkel til 4395,- var en ny modell uten batteri, prøvde hun OnePieces, inklusive ganglag. Hun måtte finne en som passet i både farge og modus.

I går printet jeg ut noen bilder. I dag har jeg sviktet ved å ikke være i stand til å lage en bildemontasje i avskjedsgave til tidligere sjef. Det er kanskje fordi jeg ikke er fullt ut engasjert i det og mer opptatt av andre ting i hodet nå.

"Jeg er like glad for at jeg ikke husker noe av 80-tallet." For meg født på 70-tallet er nok noe av det kjipe at jeg husker 80-tallet, inklusive Gro Harlem Bruntlands skjorter. Det er kanskje like greit å ikke huske 70-tallet. Hotpants har jeg ingenting i mot, helst røde - men, det er drøyt. Det er skikkelig drøyt. Røde hotpants og digre ovale solbriller, blomster i håret.

En kunde fortalte en historie i dag om hvordan han ble reddet av Buddha. Han gikk hjem, tok en snarvei gjennom bushen i et fremmed land. Han klarte å snuble i en betongkum og satt bom fast med det ene beinet. I et kvarter kjempet han, ropte etter hjelp og var på panikkstadiet. Så tenkte han: Hva ville Buddha gjort? Han roet ned situasjonen, tenkte seg godt om, og smått om sen fikk han løs beinet. Så slepte han seg til hotellet, hvor ti ansatte kom til rommet hans ved å følge blodsporet han etterlot seg.

Det var da jeg tenkte på dykking. Det er som Buddha skrev læreboken om hvordan håndtere en situasjon hvor man setter seg fast under vann. Jeg sa ikke det til kunden. Jeg sa heller ikke hvor vektløs og hvilken ufattelig rolig lykke jeg føler under vann. Det er lenge siden jeg dykket, men fornemmelsen kan ennå føles.

Kvinnedagen var ikke særlig overraskende. Det har vært skriverier om alt fra "Gjør det til en mannedag, gi ham en seksuell overraskelse" gjennom "Det er ingen feminisme" til "Kampen har feilet". Dessuten kommer jo dagen hvert år til samme tid, 8. mars. Likefullt tok jeg meg i å tenke: - Jøss, er det så mange damer som har bursdag i dag da? i det jeg gikk nedover Karl Johan og hørte det ble ringt gratulasjoner, ropt i roperter og hilst vennlig på gaten.

Så tilbake til innledningen. Det er håp i hengende snøre osv. Faen pokker i hælvete om det er. Det er fisk i hengende snøre, om noe. Og jeg snakker ikke om fisk, overhodet.

Det er bare å innrømme at det nok ikke er veldig fornuftig, eller store odds i, å håpe at kjærlighetens kjøtere denne gang har tenkt til å gjøre noe som helst annet enn å tørrhumpe meg. Hun er med noen andre, og det virker som det er greit. Derfor: rettferd skje fyllest om så himmelen skulle falle. Det som skjer, det skjer, om så det blir det ene eller andre. Bare hun blir lykkelig.

Håpet kjemper hardt. Håpet er egoistisk. Jeg er ikke Buddha. Hva søren vet vel jeg hva som er best av det ene eller andre? Ja, jeg unner alle, og nå i særdeleshet henne - et godt liv med plass til ømme tanker, godhet, familie, latter og eventyr. Det er mulig at jeg nå har blitt litt avslepet, ikke kynisk, men bevisst på å uttrykke det: Jeg ønsker noe for meg, i mitt liv.

Jeg ønsker meg et liv med plass til ømme tanker mellom to mennesker, godhet i å kunne gi og ta i like monn, en familie å næres av, latter som runger ut spontant og aldri er langt unna, kle-seg-ut-dag hver lørdag, strikkhopp, god mat. Ryddighet i livet.