Her kommer vintern

Den gale mannen gledet seg til et kyss av sommer. Føttene trakk ham muntert over skjebnesvangre glatte fortau i en bitende kulde, erstattet i hans sinn av stripen øverst på en tropisk strand hvor palmetrærne suser ulikt noen vinterstorm. Han burde ha forstått sin illusjon, men disponert som han er, gledet han seg over overraskende møter med pussefisk som nennsomt gnager dødt vev av en forvrengt men virkelig hånd i lunkent, krystallklart dykkeparadis. Smertenes minner var forvist til den avkroken de kan ligge i og dø mens alle ler av lykke.

- Jeg er ikke forelsket i deg. Vi vil nok ikke det samme.
I det hun startet å blø neseblod forstod han at dette ikke var noen behagelig samtale for noen av de tilstedeværende.

Tristhet har ingen ende, kun lykken.

En venninne har gjennomført sin NanoWriMo. Hun har skrevet over 50 tusen ord på en måned. Jeg får tro at ordene er sammenhengende. Bra gjort. Med slik inspirasjon ønsker også jeg å gå kraftigere til verks med skriveprosessen. Hovedteksten i dag er i hyllest til fiksjonen, Jokke og Wikileaks. Robert Mugabwe som forelsket drosjesjåfør kan være et greit bilde, kan det ikke?