Hva med et spill hvor en tar utgangspunkt i kjente kilders ressursbeskrivelser og simulerer fremover fra et snapshot? Kanskje til og med presseklipp kan virke som politisk rådgivning. Ingen simulering trenger å speile virkeligheten, men en kombinasjon av solide modeller kan gjøre spillet klart mer avhengighetsskapende.
Tenk deg følgende scenario:
Du er gitt makten over jernbanenettet i Norge. Det finnes kjente aktører som kan påvirkes for å få til dine mål. Kanskje er du gitt til mål å øke andelen kollektivreiser til 90% av volumet på all persontrafikk mellom Drammen og Oslo innen 2050.
Litt Railroad Tycoon, hvor du bygger industri i Drammen, utdannings- og maktinstitusjoner i Oslo, høvler ned hundrevis av hus på strekningen Drammen-Asker-Sandvika-Lysaker-Oslo S for å gjøre plass til maglevbane, lager fartsdumper på E18 og gjør det til kulturvei. Typiske problemstillinger er å skape nok inntekt, sørge for nok kvalifisert arbeidskraft, dynamiske markeder, praktisere sosialdemokrati med hård hånd.
Det må være mulig for hver spiller å interagere med andres simuleringer. Dersom Ola Fjæsbok, som du kjenner fra barneskolen har en helt annen målsetting blir det to parallelle verdener, løpende i samme tid. Du kan komme på besøk og overlate dine ideer og investeringer i andres simuleringer.
Kanskje Ola kjøper alle eiendommer han kan komme over som per i dag ligger midt i asfaltstøvet, men som i morgen kan være verdt sin vekt i gull. Eller setter opp reklameplakater for Oslo Frp. Ingen har sagt at det skal være legg å bygge en sivilisasjon.
Jeg liker spill som Civilization eller Sim City (som jeg ikke har spilt siden versjon 1). Det er morsomt å se om en klarer å utvikle et lykkelig, naturvennlig og på alle måter velfungerende samfunn med et minimum av kriser. Det er i beste fall tankeeksperimenter, i verste fall et repetetivt arbeid av detaljfiksering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar