tirsdag, juli 27, 2010

PPSS

Postpragmatisk stressyndrom. Den plutselige oppdagelsen av at løsningen ikke ligger rett foran nesa i den forstand man trodde den gjorde det. Troen på de store valg er forsterket.

Tegn på bedring. Store valg virker ikke særlig store når alt kommer til alt. Historien skrives like mye her og nå som i etterkant. Hvilken rolle ønsker jeg å innta? Hva skal jeg være? Spørsmålene besvares i stor grad i møtet med et annet menneske som har makt over definisjonen av hva og hvem jeg fremstår som.

I remisjonsfasen er faren for tilbakefall betegnet å være fra nokså stor til stor. Tilbakefall av denne art består til dels i henfallenhet til å tro at det gode faller i fanget på en bare en står og venter.

Det er opp til en selv å handle. Valg er ikke noe vanskelig. Den vanskelige biten er den udefinerbare biten. Den bare diktere kan fange og der vi alle er fullstendig blottet for makt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar