Nei, jeg har ikke tenkt til å skrive engelsk. Jeg har muligens en hang til å feste en mening i en nektelse. Det er noe betryggende i når noen klart sier fra at nei, vet du hva, det trenger du ikke bekymre deg over.
Sandaler i sanden, striper fra stille bølger sittende igjen under foten. Beroligende og befriende på en gang.
Så vasker tidevannet inn og en står i vann over hodet.
Fylt av viljen til å leve og en intens misunnelse overfor delfiner.
Jeg har lest noen bøker siden sist jeg var her: Stranger in a strange land - Robert A Heinlein, Singularity Sky og The Atrocity Archives av Charles Stross. I sistnevnte er det en professor Mo som spesialiserer seg på "Reasoning under conditions of uncertainty". Det er ikke det samme som usikkerhet basert på statistisk sannsynlighet i fordelingen av tidligere hendelser, og overhodet ikke basert på saklige fakta.
Noen ganger må en basere seg på tro. Ikke bare det, en må forstå sin tro. Et hvert trosystem har sine ritualer og kontroll av virkeligheten. Dersom man forstår regelverket, kan en potet bli til en skikkelig bygdefest. Det er en avveining mellom arbeidsmoral og risiko.
Jeg tror på veldig mye, men tar det sjelden for noen umiddelbar sannhet. Sannheten ligger alltid nedstrøms, aldri tilgjengelig, men verdt å se før den skjer. Vi må alle gjøre valg, selv om de kan vise seg å være basert på ingenting annet enn en følelse av at jo, dette er riktig. Det gjør det enklere. Omtrent som å kun bruke tannkrem utstedt av arbeidsgiver.
Jeg er impulsiv, selv om det kan ta noen måneder før resultatet viser seg. Resultatet fremstår som uunngåelig, lenge før bevisstheten sniker seg inn og viser at grunnene til valget muligens ikke var i tråd med virkeligheten slik den snart er. Da får en regulere sine oppfatninger og handlinger, men alltid holde fast på det opprinnelige, gode ønsket om å gjøre det riktige.
En impulsiv handling forsvares som en bra handling. Det er slik min tro på livet holdes sterkt, selv om jeg er postpragmatiker. Det er ikke alltid noen tilregnelig handlemåte. Jeg er klar over det. En kan risikere å ha angst til ørene blir svarte og faller av. Jeg ser det ikke slik - jeg har det helt fint, takk skal du ha og værsågod.
Små valg er også valg. Barbeint eller med sandaler, stripene i sanden er til å stole på. Et hjertelig gledeshyl bekrefter at sandaler er bra. Noe er riktig. Noe er sant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar