Aspeboda

Mamma og pappa skal på 55-års jubileum for mammas årskull på folkehøgskolen hun gikk på. Deretter skal de til Aspeboda i Sverige, der pappa bodde under krigen. Bestefar var visst litt for rampete inne i Oslo til at det var trygt.

Tenk det. 55 år siden folkehøgskole. 65 år siden andre verdenskrig sluttet. Det er lang tid. Jeg håper jeg får ha minner som varer så lenge og takker meg lykkelig for at jeg har minner om sol over duvende kornåkre som barneminner.

I helgen var jeg på Gaustadtoppen. Har aldri vært der før, av den simple grunn at jeg har en oppfatning av stedet som en del av Bærum. Det er en overdreven karakteristikk. Ja, det var mye Oslo-folk der, men en god del polakker, russere, nederlendere, dansker, tyrkere. Det var først og fremst mye folk der. Og hunder.

Alt blekner, går bakover i bevisstheten. I møte med den friske lufta og den fantastiske utsikten er det ikke annet å gjøre enn å flyte med og nyte. Varme lår, noe å hvile blikket på borte i horisonten. Helt annerledes enn skogen, der alt er så nært og duftende.