Det regner

Bergen, sent 60-tall

Det regner. Mye. Veldig mye. Det er mer korrekt å si at vannet går.

Jeg er likevel ikke enig i NRK og nettavisers beskrivelse av dagens uvær som dommedag. Det er litt å ta i. 40 mm i løpet av kvelden og natten. Det er mye til å være her, men lite i forhold til en regntid i tropiske strøk. Eller Bergen. Der kan de det med regn. Imponerende regn.

Jeg liker sommerregn. Vestfold er ikke særlig dimensjonert for mye regn. Det blir sjelden verre enn at det svømmer ender på jordene. Det er lenge siden noen bro gikk med, men flate åkre og jordskred er ille nok. Naturkrefter er ikke helt det samme her, blant duvende åser, gjemt inne i Oslofjorden.

Været er i stadig endring. Det er et kaotisk system. Men paradoksalt nok er kaos proppfullt av orden. Kaos er en ressurs hvorfra system kan springe frem og forme en hverdag. Klimaendringer foregår. Over større eller mindre skalaer, fra et sekund til et annet, gjennom århundrer eller eoner endrer lokale og globale forhold seg i et intrikat samspill.

Det er enklere å forutse været om 100 år enn i morgen. Sikkerheten i forutsigelsen er raskere å verifisere i morgen enn om 100 år. Det er ikke et gyldig argument å påsta at siden dagen i dag er kald er sommeren kald. Det er ikke et godt argument å påsta at siden været i dag ikke er slik det ble forutsatt at det burde være, er våre klimamodeller gale.

Været oppstår av kaos og vil alltid avvike fra vår beskrivelse.

Det som likevel er klart med klimamodeller er at de i dag er uhyrlig komplekse matematiske modeller som kan mates med uendelig datakapasitet. Viktigere, de kan verifiseres nokså bra ved å analysere historiske data og komme frem til værmønstre som stemmer svært godt overens med hvordan været faktisk var. Klimamodeller er uhyrlig komplekse, men er noe annet enn det fysiske været.

Et verktøy endrer sine omgivelser.Vi forbereder oss på å skalke lukene når noen sier at det bør vi gjøre innen noen timer. Det endrer ikke været. I dette tilfellet kan derimot klimamodellene si med nokså stor sikkerhet at det kommer til å komme mer nedbør, i deler av Norge enn det det er på disse stedene per i dag. Snøen kryper oppover, men der kan det til gjengjeld komme mer. Været i Norge endrer seg i såpass raskt tempo, over en så liten tidsskala, at det er verdt å legge merke til. Oslo Kommune har benyttet klimamodellering for å regne ut antatt nødvendig økt kapasitet i avløpssystemet.

Forklaringen til at været i dag ikke er som det ble forutsett er at det er større svingninger i samspillet av variabler enn hva det var i går. Været er mer ustabilt og oppfører seg ikke helt som en klinisk frisk pasient.

Ser vi inn i oss selv, forsøker å finne den indre kjernen, reaktoren og sjelen av hva vi er, oppdager vi fort at selv viljen til å se har endret det vi observerer. Ønsker du virkelig å bli fortalt hvor stor en dråpe som vil falle på ditt kinn? Du ønsker å oppleve gleden i en uventet solstråle.

PPSS

Postpragmatisk stressyndrom. Den plutselige oppdagelsen av at løsningen ikke ligger rett foran nesa i den forstand man trodde den gjorde det. Troen på de store valg er forsterket.

Tegn på bedring. Store valg virker ikke særlig store når alt kommer til alt. Historien skrives like mye her og nå som i etterkant. Hvilken rolle ønsker jeg å innta? Hva skal jeg være? Spørsmålene besvares i stor grad i møtet med et annet menneske som har makt over definisjonen av hva og hvem jeg fremstår som.

I remisjonsfasen er faren for tilbakefall betegnet å være fra nokså stor til stor. Tilbakefall av denne art består til dels i henfallenhet til å tro at det gode faller i fanget på en bare en står og venter.

Det er opp til en selv å handle. Valg er ikke noe vanskelig. Den vanskelige biten er den udefinerbare biten. Den bare diktere kan fange og der vi alle er fullstendig blottet for makt.

En døs

Jeg forestiller meg bærekraftig utvikling som en mulighet. Det er noe problematisk med å sette utvikling og bærekraftig sammen. Det handler ikke om uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Det handler om utvikling av våre tankers rammeverk.

Jeg forestiller meg en mulighet for å fordele fruktene av våre sanselige og intellektuelle ressurser. Alle til sitt virke, i den grad det vil balansere samfunnets behov og individets evner. Idealistisk, ja, men mulig.

Det trengs ikke all verden av oss for å brødfø oss alle. Ok, så forsøk å planlegg litt sammen, slik at det er mulig å opprettholde et landbruk som er effektivt og rettferdig. Alle må ha mat og alle må få oppleve forskjellige smaksopplevelser.

Transport. Flere, renere og raskere offentlige transportmuligheter. Gratis. Alle har jo mat, inklusive de som produserer råvarene til byggingen, drift og vedlikehold.

Grensene for hva penger kan verdsette bør flyttes drastisk. Jeg ønsker ikke mer i lønn, jeg ønsker bare å ha mulighet til å delta i verden på en meningsfull måte. Hvis noen gjør noe for meg, plikter jeg å yte noe tilbake - hvis jeg kan.

Det er veldig lett å falle ned i en døs, hvor en ikke lenger kan utføre noe uten ekstert press. Vel vel, hvis alt jeg kan gjøre er å spise, sett meg til å produsere maten min. Gjør det mulig for meg å bo hinsides allfarvei. Jeg skal ikke plage noen.

april 2010

Aspeboda

Mamma og pappa skal på 55-års jubileum for mammas årskull på folkehøgskolen hun gikk på. Deretter skal de til Aspeboda i Sverige, der pappa bodde under krigen. Bestefar var visst litt for rampete inne i Oslo til at det var trygt.

Tenk det. 55 år siden folkehøgskole. 65 år siden andre verdenskrig sluttet. Det er lang tid. Jeg håper jeg får ha minner som varer så lenge og takker meg lykkelig for at jeg har minner om sol over duvende kornåkre som barneminner.

I helgen var jeg på Gaustadtoppen. Har aldri vært der før, av den simple grunn at jeg har en oppfatning av stedet som en del av Bærum. Det er en overdreven karakteristikk. Ja, det var mye Oslo-folk der, men en god del polakker, russere, nederlendere, dansker, tyrkere. Det var først og fremst mye folk der. Og hunder.

Alt blekner, går bakover i bevisstheten. I møte med den friske lufta og den fantastiske utsikten er det ikke annet å gjøre enn å flyte med og nyte. Varme lår, noe å hvile blikket på borte i horisonten. Helt annerledes enn skogen, der alt er så nært og duftende.

Handling

Jeg er skit lei Norges tafatte og hyklerske forhold til miljøvern. Bla bla bla, nei vi må vel utsette det litt, men vi er jo verdens beste på miljøvern. Okseskit, galler og ede. Slik, da var det gjort.

Google er et gigantisk firma. Likevel, de er et kommersielt selskap og har i teorien ikke de samme maktmidler som en stat har. De har krav til avkastning og plikter overfor sine eiere. Tross dette gjør de mer for miljøet enn de fleste statlige aktører. Blant annet har de helt fra 2007 tatt sikte på å være karbonnøytrale. Ikke om 50 år, men nå.

De har sine egne karbonsertifikater og uansett hvor kompliserte slike er - en kan påstå at det å kjøpe CO2-kvoter er å kjøpe avlat - setter det utslipp i en kommersiell ramme hvor bedriften har økonomiske incentiver for å redusere sine utslipp.

Google har satset mye penger på energieffektivisering av sine gigantiske (og det er ingen overdrivelse) datasentra og fornybar energi. Google har nå gått inn på en 20-års kontrakt om kjøp av strøm fra en vindmøllefarm i Iowa. Leverandøren er sikret 20 års inntekter for leveranse av 114 MW. Det er ganske mye strøm. Firmaet har sikret investeringsmidler til å satse på ytterligere utbygging av kapasitet.

Suck on it - Stoltenberg og jævla oljetyrann Terje Riis-Johansen. Dere gjør en dårlig jobb. Våg å sette handling bak de fagre ordene og alle fine møter i de hellige sirkler som dere tydeligvis er så begeistret for å være en del av.

Hva angår Google plikter jeg, som overfor alle mektige organisasjoner, å forholde meg skeptisk og ufrelst. Det er ingen tvil om at Google har store visjoner som vil komme mange til nytte. Visjoner og teknologi kan også velte mange båter.

Froskevær

Det er sommer. Variabelt, men jevnt over varmt. Det har regnet litt smått i dag, men det er slettes ikke så verst. Veien er full av frosk. Små frosk. Veldig veldig små frosk. Det er lett å tro at det har med regnet å gjøre, og det er godt mulig det er derfor vi sier at det regner frosker.

Det er sjelden jeg sier at det regner frosker, men dette er altså tiden for den slags. Rumpetroll har blitt til frosker. Veldig små frosker. Små frosker gjør ting de ikke bør gjøre. Som å gå over veien etter vann. Veien fortsetter å være våt lenge etter at vannet tørker opp. Asfalten er flekket av små små froskelår. Under føttene sier det splatt.

Ikke til å unngå.

Påskrift

Jeg bestilte en bok av min favoritt science fiction forfatter over nettet for et par uker sider. Hvis Peter Hamilton er konservativ, er min favoritt hans absolutte motsats.

I en av hans bøker gjør han Oslo til et litt skummelt sted. I niende etasje på Folketeaterbygningen lefler POT med CIA og snur et blindt øye til tidvis tortur som foregår. Rommet var opprinnelig en overvåkningssentral, den gang Arbeiderpartiet var like paranoide for kommunisme som det CIA var. Erling Folkvord var bare overflaten av hva de holdt på med.

Bokhandelen som lar en bestille signerte bøker spurte om jeg hadde noe ønske om påskrift i boken. Ja, vet du hva, jeg ønsker at han skriver det første ordet han kommer på når han tenker på Norge. Barnslig, men det var det jeg ønsket.

Ordet han skrev i boken min er Herring.

Ikke lett å vite hva man skal tro. Jeg syns det er brilliant.

The Silence of the Lambs

For tre dager siden satte nabobonden opp sauegjerde rundt enn av disse øyene som finnes på mange jorder. En fin øy, full av trær og markjordbær.
Tidligere i dag tenkte jeg at sauene nede på jordet må ha spist noe de ikke tåler. De var ikke å se, ikke å høre. Litt mistenkelig etter å ha stått og breket i to dager.

Så dukket de opp igjen, men helt stumme. Ganske avslappet. Slått seg til ro i sitt nye hjem. Jeg måtte ned og sjekke.

Da fant jeg ut at de har spist noe de tåler. De har spist grass og er chille sauer.

Apprehensive Ape

Nei, jeg har ikke tenkt til å skrive engelsk. Jeg har muligens en hang til å feste en mening i en nektelse. Det er noe betryggende i når noen klart sier fra at nei, vet du hva, det trenger du ikke bekymre deg over.

Sandaler i sanden, striper fra stille bølger sittende igjen under foten. Beroligende og befriende på en gang.

Så vasker tidevannet inn og en står i vann over hodet.
Fylt av viljen til å leve og en intens misunnelse overfor delfiner.

Jeg har lest noen bøker siden sist jeg var her: Stranger in a strange land - Robert A Heinlein, Singularity Sky og The Atrocity Archives av Charles Stross. I sistnevnte er det en professor Mo som spesialiserer seg på "Reasoning under conditions of uncertainty". Det er ikke det samme som usikkerhet basert på statistisk sannsynlighet i fordelingen av tidligere hendelser, og overhodet ikke basert på saklige fakta.

Noen ganger må en basere seg på tro. Ikke bare det, en må forstå sin tro. Et hvert trosystem har sine ritualer og kontroll av virkeligheten. Dersom man forstår regelverket, kan en potet bli til en skikkelig bygdefest. Det er en avveining mellom arbeidsmoral og risiko.

Jeg tror på veldig mye, men tar det sjelden for noen umiddelbar sannhet. Sannheten ligger alltid nedstrøms, aldri tilgjengelig, men verdt å se før den skjer. Vi må alle gjøre valg, selv om de kan vise seg å være basert på ingenting annet enn en følelse av at jo, dette er riktig. Det gjør det enklere. Omtrent som å kun bruke tannkrem utstedt av arbeidsgiver.

Jeg er impulsiv, selv om det kan ta noen måneder før resultatet viser seg. Resultatet fremstår som uunngåelig,  lenge før bevisstheten sniker seg inn og viser at grunnene til valget muligens ikke var i tråd med virkeligheten slik den snart er. Da får en regulere sine oppfatninger og handlinger, men alltid holde fast på det opprinnelige, gode ønsket om å gjøre det riktige.

En impulsiv handling forsvares som en bra handling. Det er slik min tro på livet holdes sterkt, selv om jeg er postpragmatiker. Det er ikke alltid noen tilregnelig handlemåte. Jeg er klar over det. En kan risikere å ha angst til ørene blir svarte og faller av. Jeg ser det ikke slik - jeg har det helt fint, takk skal du ha og værsågod.

Små valg er også valg. Barbeint eller med sandaler, stripene i sanden er til å stole på. Et hjertelig gledeshyl bekrefter at sandaler er bra. Noe er riktig. Noe er sant.

Husdyrønske

Det går med en del katter her. Det er ingen hyggelig tanke, selv om katten, eller fordi katten er et veldig veldig hyggelig dyr. Smart på sin måte, men ikke spesielt mye raskere enn en bil, og nokså lett distrahert.

Jeg kan ønske meg en robot, som for eksempel Zeno. Men jeg stiller noen krav jeg er redd ikke kan fås for noen billig penge eller uten litt for mye viten. Nerding med andre ord.

Tenk å ha en liten tass gående hjemme, men med personlighet som Racter. Når jeg går på jobb, første morgen etter lille Zeno er ladet og oppdatert, sier jeg: Nå får du være snill gutt da, koble deg på nett og lær litt. Du kan bruke harddisken i hjørnet der hvis du føler deg litt liten.

Når jeg kommer hjem, er det en frekk liten jævel som sitter der og koser seg med mine fjernkontroller. I hjørnet på stua har han lagt fra seg en modell laget av CD-skår. Epostboksen er full av svar fra kontaktannonser til Zeno fra Zeno, Zeno, Zeno og Zeno.

Punkt 1 på listen, formater hjernen hans, forsøk på nytt.