onsdag, april 14, 2010

Våryr

Det har vært en stund uten et ord fra undertegnede. Frafallet skyldes hodepine og generelt vimsete opptreden utenfor scenen.

Hva jeg har gjort i det siste? Vel, jeg har lest Charles Dickens - A Tale of Two Cities, Nick Hornby - Juliet, Naked og ellers sett mye ut i luften. Og på bilder. Vært flink med å gå tur i vårsolen, sett endringene starte mot en grønnere tid.

Charles Dickens skriver bra. Det er den første boken av ham jeg har lest. Lun humor, grusomme franskmenn, forvirrede men handlingskraftige karakterer. Nick Hornby er lesbar. Denne gangen om de femten menneskene i verden som betrakter en obskur singer-songwriter som en uangripelig helt. Lesbart og til tider en medium dyp tanke.

Jeg burde kanskje ha lest Dickens lenge før. Han har latt vente på seg fordi jeg har forbundet ham med Victoriatidens dype, tragiske klasseskiller. Vil jeg ha tragedie og desperasjon kan jeg lese Amalie Skram - og det gjør jeg ikke. Derimot er det mye mer humor i språket hans enn jeg hadde forventet. Engelsken er vanskelig syns jeg - alt er litt snudd på hodet.

Men om noe er snudd på hodet, desto artigere. En venn pekte på en veldig fin tittel på en blogartikkel - Ting du ikke vil vite om elefanter. Verd, om ikke annet, en kikk innom for å bekrefte at det finnes mennesker der ute med like obskure tanker som en selv.

Dagene går. Lørdagen som var er en av de mest sjelelig rolige dagene jeg har hatt på lenge, selv om jeg vandret i Oslo fremfor skogen. Den første varme vårdagen. Det gjelder å ikke ha det travelt. Ikke gå forbi våren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar