Fotofulgt

Jeg tror faktisk jeg endelig kan skryte på meg en hobby. Frimerker som 10-åring? Nei, var ikke så lenge det var fascinerende gitt. Jeg ser det står plaketter for både fotball og håndball og ski i hylla. Klart det var moro, men det var sport, ikke hobby, og med mitt konkurranseinstinkt - ikke så veldig lidenskapelig alltid.

Nå før påske kjøpte jeg meg en skikkelig scanner. Jeg har tusenvis av bilder i skuffer og skap. Og når jeg nå sitter og leser inn det ene bildet etter det andre, bilder jeg aldri har sett til og med - ja nå føler jeg at jeg kan si at jeg har en hobby. Jeg har lenge hatt hobbyen, den har ligget der i dvale, men aldri langt fra sinnet.

Det er så godt å se på bilder, nyte fargene, drømme meg bort om det neste bildet jeg tar. Så posten i dag er bare en påminnelse om nytelsen. At jeg tilfeldigvis har studert medier til øyet blødde av rare filmer og formelle begreper, er knapt så tilfeldig som jeg hele tiden har hevdet.

Hm.

Noe yrke blir det ikke for meg. Derimot er jeg svært fornøyd med endelig å ha definert en hobby.