Litago

I natt igjen var det en oksekalv med i drømme. I et tau, som jeg slepte ham rundt med. Det er litt småvanskelig å få tak i hva alle disse, eller eventuelt den samme, kalvene gjør i drømmene mine. Morsomt selvfølgelig, men det kan da ikke være meningen å våkne opp forvirret etter hver drøm?

En barndomsvenninne var TV-produsent. Når jeg så kom med en kalv, måtte hun ta den i øyesyn - den var ment å være med i TV-showet "Jakten". Kalven så på meg med store øyne. Vi var begge litt bekymret.

Det var mer i drømmen også, men det var dette bildet jeg husker klart.

Barndomsvenninnen er virkelig hun, og kommer fra gård.  Denne barndomsvennen bodde - på virkelig - på gård. De drev med Hereford (kumerke). De fikk fire kalver en vår: Hannibal, Kannibal, Lector og Pål. Det siste er selvfølgelig et fiktivt navn. Det er hyggelig å få noen kalt opp etter seg, for all del, men jeg hadde litt nervøsitet omkring hans fremtid: slakteriet eller som avlsstut.

Jeg ønsker ikke å være avlsstut! Jeg ønsker ikke å bli sendt rett til slakteriet! Det må være en mellomting. Det som er bra med kalver er at de spretter rundt og gleder seg i leken.

Jeg tror alle disse oksekalvene har noe med meg selv å gjøre.  Jeg tror det har noe med at jeg føler at jeg har blitt leid rundt, "ku"et - selv om det er meg selv som har dratt ham rundt. Om det så er at jeg har latt meg forlede av min fascinasjon eller om det er bare en glitrende glede i å oppleve absurditet vet jeg ikke. Det var uansett ok å tenke litt over alle kyr i verden her når jeg våknet.

Det er påske, men hvorfor drømmer jeg ikke om kyllinger?

Og en ting til: Jeg er født i oksens år.