torsdag, april 15, 2010

Jada, Island

Det har luktet svovel i dag. Islands sinte vulkaner har skylda. Det er bra dette ikke er 1500-tallet, for da hadde dette vel blitt sett på som Guds straff overfor Islands ulykkelige økonomiske handlinger og fornektelse av sin gjeld. Mon ikke noen allerede er på tanken. Det er vel de samme som bomber abortklinikker OG skylder på homofile for finanskrisa i USA.

Jeg vet i det minste hvem av disse to gruppene jeg helst ser brenne over lav flamme. Det er ikke islendingene.

Det er tre anledninger nå, som jeg kan huske, hvor flytrafikken i Norge har blitt stanset. Jeg er til og med usikker på om den ble stanset etter 11. september 2001, men den ble midlertidig stanset rundt president Obamas besøk høsten 2009. Og nå, når asken flyter som et gult teppe lang der oppe. Tenk at noe som er så umulig å ha kontroll over kan ha så store konsekvenser. Me like. Ikke konsekvensene, men at vi blir påminnet om at vi ikke fullt og helt kan styre alt som vi vil.

Vi trenger slike påminnelser.

Det kan bli kjøligere i været grunnet vulkanutbrudd. Vulkanutbrudd spyr ut enorme mengder svoveldioksyd og andre partikler. Når svovel reagerer med vanndamp dannes ørsmå dråper svovelsyre. Lenger opp fryser vannmolekylene til iskrystaller. Formen på disse krystallene avgjør refleksiviteten. Formen på iskrystaller avhenger blant annet av temperatur, trykk og innslaget av partikler. Skyer fulle av svovelsyre reflekterer mye av de innkomne solstrålene og sender de tilbake til verdensrommet. Når svovelet kommer lenger opp i stratosfæren bidrar det sterkt til å bryte ned ozonlaget. Svovel fører selvsagt også til sur nedbør som ikke er noe særlig i det hele tatt.

Avhengig av hvilken høyde utslippene når opp i og mengden utslipp, kan det bli relativt store effekter på temperaturen globalt. 1816, året etter at vulkanen Tambora i Indonesia gikk i været, blir referert til som året uten sommer. I 1815 hadde visst England en svært varm sommer med snål tåke.

Så er det sotpartiklene, deriblant sort karbon, som også hindrer sollys i å nå bakken. Sort karbon tar opp i seg solstrålenes energi fremfor å reflektere. I tillegg blir større partikler raskere felt ut med nedbør. Dersom sot faller på snø eller is, bidrar dette til en raskere avsmeltning. Sot og svovelsyre er overhodet ikke noe man ønsker i regn eller snø.


Svoveldioksyd på bakkenivå vil ikke ha noen særlig avkjølende effekt, da mye av strålingen som blir reflektert oppover med større sannsynlighet vil bli fanget opp igjen, for eksempel av vanndamp. Skyer med mye svovelsyre i seg er mer reflektive enn de uten, både under og over. Men råtne egg, det lukter det. Og ikke kom hit og kall mine teorier for troverdige forklaringer. Les om det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar