Det som brenner er å beundre. Jeg er glad for at jeg vet hva jeg aller helst vil ha her i verden akkurat nå. I morgen. Jeg håper vi ikke glir fra hverandre. Jeg håper du ser meg som jeg er og at du liker det du ser. I dag. I morgen. Og alle dager finne forståelsen og utfordringen i hverandre. Den eneste ærlige løsningen er å være den jeg er. Slik hverdagen skal være trygg og spennende på en gang. Hver dag en ny mulighet til å smile og gjøre godt.
Det er ikke alt som er verdt å nevne. Likefullt hopper tanker hit og dit og jeg forsøker å være så tydelig jeg kan på et hvert tidspunkt, uten å beskrive alle skjønne detaljer. Tid er noe rare saker. Det er ingenting å gjøre med fortiden og fremtiden er vanskelig å vite noe som helst om. Samtidig er alt der, som i en boks full av tråder. Sammenhenger kan ses. Tiden sensuerers kun av den tilgang hver og en av oss har å se den.
Godt det er mer enn tekst å forholde seg til. Det er å handle, å forbedre meg. Å være den jeg ønsker å være. Hm. Så er det på andre siden at jeg tror at jeg blir et bedre menneske med deg. Men da, da må jeg bare håpe at det jeg er, er nok. Fremover, marsj. Hurra.
