If you’re wrong, I’ll tie you outside and sprinkle you with acorns. – The King of Queens.
Norsk oversettelse: Hvis du tar feil, binder jeg deg fast utenfor og kaster ekorn på deg.
onsdag, juni 30, 2010
søndag, juni 27, 2010
Nominerte
I kategorien årets tanker, er de nominerte:
Nei, jeg har lyst til å snakke med deg hele natten, rive av deg klærne og ikke være behersket.
Jeg leser om dagen This Alien Shore av C.S. Friedman. Som science fiction fungerer den utmerket. Et tempofylt plot med flere ukjente protagonister hvor prisen er løftet om et teknologisk hegemoniskift. Det må uttrykkes klarere enn som så dersom en har tålmodighet til det, men den gang ei. Det finnes spilleregler lagt ned av våre forfedre og stadig utforsket i et utall variasjoner omkring spørsmål som: Hvem er jeg, hvordan kan jeg enklere forstå hva det er å leve, hva er lykke, hvordan løse konflikter.
Jakt. Det er raskt å komme på omskrivninger av kontrollen over det uutalte, dialogen mellom ett menneske og et annet i særdeleshet. På hvilke måter er vi ulike i hva vi oppfattet som personlig rom, i hvilken grad vi ønsker å dele det, i hvilken grad vi evner å dele det, i hvilken grad vi er bevisst på andres grenser for sitt personlige rom?
C.S. Friedman er veldig god til å sette møtet mellom to i en småparanoid sfære. Hun, Jamisia, deler grå masse med en uvisst antall andre personer. Zusu får stige frem og ta kontroll over kroppen når det trengs en ulykkelig, forkommen pike. Kathlyn er den i hennes mange personligheter som spiller The Dating Game.
Jamisia er selv noe fortvilet over situasjonen, men når hun først blir venner med sine personligheter, finner de at de kan løse de mest fantastiske oppgaver. I hovedsak består Jamisias oppgave i å komme seg bort fra det onde onde gigaselskapets onde spioner. Men, jeg sporer av. Tilbake til årets nominerte.
Årets nominerte viser seg allerede med sin første ytring. Nei. Det er en fornektelse, et klart svar på noe det kan ha eksistert tvil om.. Deretter følger forslag om en sosialt akseptabel aktivitet men litt utover normen. Noe eget. I midten finnes en nærmest ulovlig handling, men kun som en motsats til bildet i siste leddet - beherskelse. Beherskelsens makt bør senkes betraktelig og derfor mener sommerens jury at den nominerte er fortjent æren i å bli utnevnt.
Nei, jeg har lyst til å snakke med deg hele natten, rive av deg klærne og ikke være behersket.
Jeg leser om dagen This Alien Shore av C.S. Friedman. Som science fiction fungerer den utmerket. Et tempofylt plot med flere ukjente protagonister hvor prisen er løftet om et teknologisk hegemoniskift. Det må uttrykkes klarere enn som så dersom en har tålmodighet til det, men den gang ei. Det finnes spilleregler lagt ned av våre forfedre og stadig utforsket i et utall variasjoner omkring spørsmål som: Hvem er jeg, hvordan kan jeg enklere forstå hva det er å leve, hva er lykke, hvordan løse konflikter.
Jakt. Det er raskt å komme på omskrivninger av kontrollen over det uutalte, dialogen mellom ett menneske og et annet i særdeleshet. På hvilke måter er vi ulike i hva vi oppfattet som personlig rom, i hvilken grad vi ønsker å dele det, i hvilken grad vi evner å dele det, i hvilken grad vi er bevisst på andres grenser for sitt personlige rom?
C.S. Friedman er veldig god til å sette møtet mellom to i en småparanoid sfære. Hun, Jamisia, deler grå masse med en uvisst antall andre personer. Zusu får stige frem og ta kontroll over kroppen når det trengs en ulykkelig, forkommen pike. Kathlyn er den i hennes mange personligheter som spiller The Dating Game.
Jamisia er selv noe fortvilet over situasjonen, men når hun først blir venner med sine personligheter, finner de at de kan løse de mest fantastiske oppgaver. I hovedsak består Jamisias oppgave i å komme seg bort fra det onde onde gigaselskapets onde spioner. Men, jeg sporer av. Tilbake til årets nominerte.
Årets nominerte viser seg allerede med sin første ytring. Nei. Det er en fornektelse, et klart svar på noe det kan ha eksistert tvil om.. Deretter følger forslag om en sosialt akseptabel aktivitet men litt utover normen. Noe eget. I midten finnes en nærmest ulovlig handling, men kun som en motsats til bildet i siste leddet - beherskelse. Beherskelsens makt bør senkes betraktelig og derfor mener sommerens jury at den nominerte er fortjent æren i å bli utnevnt.
tirsdag, juni 22, 2010
onsdag, juni 02, 2010
Sommeren er her
Årets første statistiske måling av myggstikk er gjennomført og betraktes som vellykket fra myggens side.
søndag, mai 23, 2010
King kong og 17. mai
I 1981 satt Billy Mitchell rekord i Donkey Kong med 843700 poeng eller noe rundt der og ble anerkjent som historiens beste arkadespiller. Han var også den første som fikk en perfekt score i Pac Man.
I dokumentaren The King of Kong: A fistful of quarters, følger vi oppgjøret mellom Billy mot oppkomlingen Steve Wiebe, en skikkelig hyggelig mann. Billy tror han er gud og er visst verre i virkeligheten enn han fremstår i dokumentaren.
Billy har hår til skuldrene, tett, kortklipt skjegg og går alltid i slips. I dokumentaren, bedre enn mange spillefilmer jeg har sett, beskytter Billy seg bak fanboys som også har funksjoner som dommere i spillverdenen. Steve Wiebe er en ganske ordinær familiefar som ikke helt har lyktes her i verden. Akk så nærme, men aldri helt på toppen. Til musikk fra Rocky ser vi ham trene bak sin arkademaskin.
En fantastisk dokumentar om halvautister, fanboys og bitre fiendskaper. NRK 22. mai 2010.
Ellers da? 17. mai var en ok dag. For første gang siden 1979 var vi alle sammen hjemme på 17. mai. Familiebilde er sikret. Jeg møtte barndomsvenner med flere barn hver seg, hoppende rundt på plenen til barneskolen jeg en gang gikk på. Det blir nostalgi av slikt. Veteranbiltog, iskrem og vakre piker i vakre bunader. Er det noe rart jeg er nokså glad i 17. mai?
Dagen i dag har også vært hyggelig. Jeg har syklet til butikken, men ikke bakt brød. Klippet gress, men ikke gått tur. Sittet hos naboene under og snakka skit. Uff, naboen som hadde så kjip kjæreste. Irish coffee. Var det ekte whisky i den? Ja. Takk, da tar jeg en slik jeg, uten kaffe og krem.
Bygdeliv.
I dokumentaren The King of Kong: A fistful of quarters, følger vi oppgjøret mellom Billy mot oppkomlingen Steve Wiebe, en skikkelig hyggelig mann. Billy tror han er gud og er visst verre i virkeligheten enn han fremstår i dokumentaren.
Billy har hår til skuldrene, tett, kortklipt skjegg og går alltid i slips. I dokumentaren, bedre enn mange spillefilmer jeg har sett, beskytter Billy seg bak fanboys som også har funksjoner som dommere i spillverdenen. Steve Wiebe er en ganske ordinær familiefar som ikke helt har lyktes her i verden. Akk så nærme, men aldri helt på toppen. Til musikk fra Rocky ser vi ham trene bak sin arkademaskin.
En fantastisk dokumentar om halvautister, fanboys og bitre fiendskaper. NRK 22. mai 2010.
Ellers da? 17. mai var en ok dag. For første gang siden 1979 var vi alle sammen hjemme på 17. mai. Familiebilde er sikret. Jeg møtte barndomsvenner med flere barn hver seg, hoppende rundt på plenen til barneskolen jeg en gang gikk på. Det blir nostalgi av slikt. Veteranbiltog, iskrem og vakre piker i vakre bunader. Er det noe rart jeg er nokså glad i 17. mai?
Dagen i dag har også vært hyggelig. Jeg har syklet til butikken, men ikke bakt brød. Klippet gress, men ikke gått tur. Sittet hos naboene under og snakka skit. Uff, naboen som hadde så kjip kjæreste. Irish coffee. Var det ekte whisky i den? Ja. Takk, da tar jeg en slik jeg, uten kaffe og krem.
Bygdeliv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

