Svømmekurs

Det er travle dager. Merkelige dager. Endring er på vei, sa den gamle spåkona mens hun stirret på været.

I går var det svømmekurs for andre gang med lille C. Første gang turte hun så vidt å putte ansiktet ned i vannflaten. Da vi gikk ut i bassenget i går var det første hun gjorde å dyppe hele hodet. Bravo. Ennå ikke helt trygg i vannet, litt svelging av vann, men hele tiden prøvde hun ut.

Hun sparket frem og tilbake over bassenget, sto på skuldrene mine, ikke så klengete, dykket hodet under. Vi var på bunnen av bassenget fire ganger til slutt. -Se nå, sa hun til svømmelæreren, trakk pusten, gjorde trutmunn og plopp dro jeg oss ned slik at bena hennes var på bunnen. Ikke dypt for meg, men en meter dypere enn hun noensinne har vært.

Kjempemoro. Hun var sliten som en klut etterpå. Jeg var fornøyd og håper det blir flere ganger på kurs fremover. Dette er bare starten. Nå skal det lekes og prøves ut grenser. Tilbakefall og engstelse skal overvinnes sakte men sikkert.

I dag var det LEAN arbeidsmøte på jobben. Slitsomt, ikke så veldig mye løst i dag, men en start. Og jaggu, den gale sjefen roste meg offentlig i kontormøte i dag fordi jeg "gjør en spesielt god jobb" i prosjektet. En fremstrakt hånd, en vennlig gest.

Det fremstår for meg noe falskt når det parallelt er skriflige irettesettelser å få. Hun forsøkte, det skal hun ha, og hun tror på det hun sier. Derimot stoler jeg ikke på henne lenger enn jeg kan kaste henne. Det gjør ikke måten hun styrer på bedre, med sin tilbakeholdelse av informasjon, manipulasjon og komplette undertrykkelse av kritikk.

Grunnen til at jeg er så flink i LEAN-gruppen er at jeg ikke eier skam. Jeg ser sammenhenger i små detaljer og vil være med på å endre små ting som alltid har vært forstyrrende, som jeg alltid har snakket opp om. Som jeg har fått skriftlig irettesettelse for å påpeke. Det er smått ironisk.

Den muntlige påskjønnelsen i dag tar jeg med meg. Snart blir det vel ratt bilder her igjen. Jeg føler at jeg er på vei over influensaen fra jula.