Lykkerusen bare fortsetter

I dag er en stor usikkerhet fjernet, som ved et trylleslag. Friheten er i ferd med å synes bak en flik av horisonten.

I meg selv kjenner jeg en trygghet jeg ikke kan huske å ha hatt annet enn i korte øyeblikk. Det er som å være konstant på en lysning i skogen og rope av glede.

Lørdag flyttet dessuten to brødre inn her. Spiralis, med en S på ryggen. Sprint med en hvit flekk på ryggen. Litt vanskelig å se forskjell på dem, men hjelp hvor ulike de til tider kan være. Det er fint å ha to kattebrødre. De holder hverandre med godt selskap og er aldri ensomme. Når jeg kommer hjem hopper de begge frem, sier mjau og begynner å male.

Mandag var en fantastisk dag. Det sluttet muligens litt krøkkete, når jeg hadde glemt igjen nøklene på kontoret og først kom på hvor de var når jeg var to mil hjemmefra. Tredve mil før sengedags var tross alt bedre enn å bryte opp døra. Jeg har en snill bror som kjørte meg tur-retur kontoret. Fire timer søvn var betalingen.

Jeg har mistet nøkler en gang før. Da hadde jeg nøklene i hånden og hendene i lomma. I refleks trakk jeg ut hendene og hev nøklene i Nidelva femten meter under meg. Tross alt bedre enn å falle gjennom brua selv. Det var ikke jeg som hadde sagd et hull i gangbroen.

Må legge meg nå forøvrig.

Det er mye å tenke på. Når uheldige ting skjer har jeg god hjelp av lykken. Uflaks, kløning eller gale valg er slik som skjer. Så får en heller håndtere situasjonen som best en kan og lære litt av det. Gleden er desto større over alt det fantastiske, det fabelaktige, det vidunderlige, det dvelende, den intense lykken som omgir en og som en faktisk selv har ansvar for å nyte.