Norsk gran er kjent for sin rene aroma, og er derfor spesielt effektiv i ufortynnet tilstand. Granbarolje har blitt brukt på sår og verk, men skal også ha samme dempende effekt mot giktiske smerter som furunålsolje. Det er verdt å merke seg at granbaroljen er svært sterk og at noen mennesker kan reagere allergisk på den.- Det Norske Skogselskap
Arten man snakker om er Picea abies, norsk villgran. Det må nevnes at europeisk skjære klassifiseres som Pica pica. Det er en rent sidespor i diskusjonen, men kan for all del komme godt med å vite. Pinus sylvestris er skotsk furu. Hvilket var hva Mono (Felis catus - Systema Naturae, 1758 eller villkatt Felis silvestris - von Schreber, 1775) satt oppe i. Teknisk sett er Mono Syllapus er en Felis catus silvestris.
Det blir ikke noen flere produkter av katter i furu, med mindre slike kan bli trent til å lukte ut kvalitetsnålene fra kvalitetstrærne. Picea abies. Det er litt vanskelig å finne noe informasjon om hvilke kjemiske egenskaper granbaroljen har, men jeg finner det vel. Oljen heter Abies Balsamea, naturlig nok, skal en tro taksinomistene. Bomylacetate er den kjemiske betegnelsen for det aktive stoffet, som består av en rekke monoterpener, blant annet pinener. Det begynner å samle seg nokså mange forvirrende begrep. I 1981 forsøkte en 49 år gammel mann å ta selvmord ved å drikke rundt en halv liter granbarolje. Slik bruk bør unngås.
Selgere av 200-liters fat med granbarolje kan finnes i Bulgaria. Men da av annen variant enn den s.k. norske grana. Men hva mer enn til parfyme og massasje kan den brukes til? Garantert finnes det kjemiske egenskaper som er interessante - for eksempel i blanding av lakk? Aner ikke. Et eller annet må det vel kunne brukes til? Næringsfaglig vurdering bør innhentes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar