onsdag, mai 24, 2006

Gråtåke

Som suverene nasjoner har Norge og USA rett til å stake ut sin egen kurs. Nasjoner må velge med stor forsiktighet hvor deres sterkeste bånd skal knytes, fordi spesielle forhold krever seriøse forpliktelser innen energi, ressurser - og noen ganger må man ofre, sier Whitney. - Benson K Whitney, Dagbladet


Wikipedia anbefales for biografi i korte trekk. Han er fra Minnesota. Han er utseksaminert med magna cum laude fra blant annet Vassar, et av Seven Sister universitetene i USA. Seven Sisters er syv universiteter, opprinnelig kun for kvinner, i motsats til Ivy League for menn. Vassar er det mest prestisjetunge av alle de syv, stiftet i 1861. Det har et uvanlig stort bibliotek. Dets grunnlegger døde samme år som Foucault, den amerikanske presidenten James Buchanan, Möebius (forøvrig etterkommer av Luther) og Rothschild, 1868. Velstående og sosialt beskodde har lenge sendt sine sønner til Yale og sine døtre til Vassar. Dette er menneskene som klør hverandre på ryggen og utformer mytiske dollarsedler i sin egen ære. Main Hall på Vassar er tegnet av James Renwick Jr. 1865 var også året da en annen bygning Renwick tegnet, Smithsonian Institute, ble skadet i brann og store verdier gikk tapt.

Det jeg sier kan synes tatt ut av luften, urettmessig, spekulativt fremført og forflatende. Likeså fremstår ambassadørens tale som en tale om tap og lidelse, i motytelse for å ha en storebror som ser en. Vi har så enorme ressurser, sier han, at vi har enorme forpliktelser å ivareta. I økonomiske termer, selvsagt. Det er noe ved formuleringene som virkelig ikke kan oppfattes som annet enn trusler fra noen som vet at de små vet at de vet at vi vet at de naturlig gitt er større enn oss. Det er en ære å bli truet av USA. Vi skal føle ydmykhet overfor den som har støttet oss så mye i det 20. århundre. Men, ikke om jeg ønsker å gi noe til noen som ønsker monopol på forpliktelser.

Enhver kropp har til plikt å være noe utover seg selv. Vil verden i sin helhet og mangfold, være bedre tjent med nok en bananstat under USA? Jeg bare spør. Kan en tvile på logikken i ordene? Aannet enn at de fanger i seg selv og gir ingen åpning for dialog. Monopol på fortolkninger, samtidig som en roser sin neste for å være moden til å lytte på storebror og derfor ukritisk forplikte oss. Det blir litt som å signere på et blankt ark. Forpliktelser basert på skyldfølelse er et litt for drastisk. Ambassadøren må tåle at USA stiller i en rettferdig konkurranse om disse angitte rikdommene.

Norges skyld til USA kan aldri betales i penger og skjulte kontrakter. En skylder sin redningsmann sitt eget liv. Hvis livet skal være å gi som eget, må det ha fri vilje. Kanskje finnes ikke den frie vilje, men det finnes veier å gå som føles godt og det finnes mål som er verdige å ofre mye for. Veien USA viser, tror jeg hverken er god å gå eller fører til noe godt mål. Hvem vet forresten om noe påvirker et endelig utfall eller ikke, eller om samtidige, kronologiske hendelser er verd sin verdi i gull. Ingen andre en den som tror på det. Det gjør hverdagen enklere. Eller er det selve tanken på at det er slik det fungerer som gjør at tyngdekraften beveger oss nedover trappen?

Hvis tyngdekraften nå beveger oss, må vi lære oss å leve med den. Er det å ofre? I forhold til hva? Nei, den er unektelig, som den ideelle frie vilje. Gravitasjonen tar sin del av kaka fordi den er en del av kaka. Rett og slett. En stor del av kaka. Kake er bra, men det er også behov for gulrøtter i kostholdet. En må gjøre noe godt med de mulighetene en har.