Tenke høyt

Det er på tide å tenke litt høyt igjen. Lenge siden sist. Alt er ok, for all del, mye moro.

Det er nå likevel slik jeg er, at jeg må tenke høyt for å gjøre ting kanskje litt klarere.

I natt for eksempel. Jeg drømte en lang drøm om at jeg var i London og havnet skikkelig utpå. Ikke det at jeg ble full eller noe slikt, men alt tydet på at jeg hadde litt innabords. Det var relativt vanskelig å finne tilbake til hotellet.

Jeg var på disko, fisket i Thames, satt i en park og røkte. Jeg kikket på mennesker som gikk, danset, gråt og lo. Gangtunneler med grafitti, gamle damer med irriterende små hunder. Stemningen var rød, mørk og på vei hjem. Lydsporet var dramatisk og vel regissert. Hadde jeg kunnet nynne den, ville jeg vært en rik komponist.

På vei til hotellet droppet jeg innom en bar eller tre og klønet feil vei hele tiden. Ikke hit mot hotellet, men et eller annet sted i nærheten er det vel. I mellomtiden var det mange interessante småbarer og kiosker. Der stod også en kollega som jeg absolutt ikke ville møte.

"Faen, jeg vil ha brød!", skrek ei (åpenbart) norsk jente. Jeg trodde hun var forbannet fordi bakeren ennå ikke var åpen. Hun ble overrasket over at jeg hilste god morgen på norsk og ga meg et nuss. Loffhode, vi lar henne passere.

Vel tilbake på hotellet droppet virkeligheten meg i hodet og det viste seg at jeg var på en viktig konferanse med jobben. Heldigvis hadde jeg dressen fortsatt på meg og kom akkurat tidsnok til heisen med sjefen og en gravid kollega. Uheldigvis luktet jeg svett tennisspiller med et lite sniff av sprit. Litt vanskelig for min bollete kollega, men hun la slett mine for spill.

Jeg snek meg ut av konferansesalen - det vil si jeg sparket borti både mager, hoder og tråkket på mange ømme tær. I heisen våknet jeg av at musikken var så helt inni helvete irriterende.

Ikke nødvendigvis den beste starten på en uke, men det går seg til.

Fidel Fivel

I am a little mouse from America.

It became clear, from the mouth of the mouse, that he resign. I don't trust his brother Raoul.

Hm. I have always thought Fidel Castro, el Jefe, to be sympathic and strong. A dictator, yes. Despot? It depends. If not for the sanctions imposed by USA, Cuba would have the best functioning health care system in the world. They would have a selection of goods for everyone to buy. Lying 100 km from Florida, they don't.

Cuba has a lot of natural resources, but more importantly, inventiveness in abundance and a cultural focus making it one of the most important Latin countries. Film festivals, book festivals, music that is more alive than in most other countries.

And of course, a heightened sense of political awareness. Everyone in Cuba has a meaning. There is a lot of grumbling. There is a lot of broken families, caught between mafioso USA and stubborn socialism. It is difficult to get normal literature, if you don't buy it used on a market - everything is colored red. Cubans are very well educated. In science Cuba is well advanced within medicine.

Hail to Fidel! He has shown the world possibilities and never let invasions and propaganda in the name of "free trade" and western hegemony go unpunished.

What I have now written is very unconnected and loose. I will think of it as a sketch.

Baller i luften

Stikkord: mange.

Det er ufattelig, men det er svært vanskelig å kjøpe små plastballer, du vet, slike til barn. Det er ikke sesong får man til svar. Barnebutikker, sportsbutikker - alle gir det samme svaret. I sportsbutikkene har de knapt baller i det hele tatt. XXL var det eneste stedet, hvor jeg fikk kjøpt en liten Adidas ball. Dyrebutikk var redningen for liten ball, med god sprett.

Spade og bøtte? Niks fiks. Ikke sesong. Jaha. Riktige leker på Vika hadde bak på lager og vi kjøpte nær alt de hadde.

På en lysere note: Drømmehagen, eller In the Night Garden, var å få kjøpt via Amazon. Gjett om det er et lite barn som blir glad. Klin kokos etter Makapaka. Langt bedre en fuckings Teletubbies.

Igjen i dag ble jeg nær kjørt i hælene av en tulling i dyr bil i gangfelt. Når jeg gjorde signal om at han skal stoppe helt, klikket han helt, ville parkere og slåss. Vi gikk en annen vei. Hva er disse folkene på? Speed mest sannsynlig. Det og Euro. At de ikke engang har respekt for barnevogner er det mest skremmende.

Satt sammen kommode i dag. Laget av sammentråkket papp tror jeg.

Startet på et nytt maleri, som står og tørker før neste strøk. Må nok tørke en uke før jeg kan male videre. Blitt litt dyktigere.

Laget utkast til logo for min brors firma. Gått tur.

Fått signaler om fast ansettelse der jeg jobber, på to stillinger. Litt artig med forsøk på manipulasjon fra avdelingsledere. Ennå ikke hørt noe om eventuell rådgiverstilling på gamle arbeidsplassen.

Kort fortalt: rimelig hektisk, men fornøyelig.

Weekend

And I look forward to every day I have. The week is good, work is a sidestep from what is interesting, but survivable.

I think I am ready with this painting. The colours of the picture is completely bonkers, but still. The spiral is silver, not golden. The background is deep, clear blue. Perhaps I get the opportunity to update the photo if I get myself a proper camera and not a crap mobile phone camera.

Godt Nytt År!

Gro Harlem Brundtland er nyttårets helt. Hennes engasjement har vært i bakgrunnen av store humanistiske begivenheter i svært lang tid. Jeg deler hennes oppfatning av å være utsatt for en heksejakt i mediene de siste ukene. For det begynte med tull og fortsatte med tull. Det er vanskelig å tenke seg en motivasjon bak artiklene om misbruk av trygdemidler og så videre.

I dagens intervju på Gardemoen viste hun hvorfor hun er en så stor statsmann. Urokkelig, etterettelig og motivert for å gjøre noe i verden. Sakene mot henne har i andre rekke også bidratt til å avdekke noen skrekkelige byråkratiske hull i datasystemene til helsevesenet og den gamle Trygdeetaten. Alltid artig.

Når en ikke har hørt om et skjema som heller ikke andre pasienter har blitt spurt om og motparten ikke gjorde oppmerksom på at det var påkrevet å fylle ut - ja da blir det hele litt vanskelig. Den gamle Trygdeetaten, som lever dypt i NAV, har skjema som "Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig eller kronisk sykdom" og "Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge" for å gi et par eksempler. Det er ikke lett nei. Det er derfor det jobber mange i NAV, og selv et så dyktig menneske som mange er, kan ikke ha oversikt over alt uten god systembistand.

Det handlet om Gro. Hun er flink hun. Det er også Even Teimansen i Dagladet. Flink og har vist besluttsomhet.