En helt vanlig onsdag

I går sa jeg opp min jobb. Litt vemodig, men helt riktig slik som ting har utviklet seg. Etter åtte og et halvt år i dette arbeidet er det dessuten på tide å gjøre noe annet. Kanskje noe som kan gi meg like stor glede og tilfredshet som veiledning.

Venner har respondert på en hyggelig måte. Fem personer oppmuntret meg til å gjøre mer med fotografi. Jeg tror ikke jeg kan leve av å ta bilder. Jeg er ikke teknisk god nok og jeg er ennå ikke stødig nok i utsnitt og komposisjon. Men øyeblikk fanger jeg til tider ganske godt, det syns jeg. Å få solgt noen bilder - om det så er til fotobyråer eller gjennom en lokal utstilling, hadde føltes godt. Det innrømmer jeg glatt, men å gjøre noe med det er en utfordring jeg ikke er vant til.

Jeg har ingen ny jobb å gå til, men på en eller annen måte ordner det seg med inntekt. Dagpenger er neppe noe alternativ. I verste fall blir det kortere vikaroppdrag, kanskje miljøarbeider på en psykiatrisk klinikk eller et eller annet for å holde hjulene i gang mens jeg får en jobb over tid. August tror jeg skal nytes i stillhet.

Det er mye som faller sammen i tid av hendelser og inntrykk. Jeg har en definitiv følelse av at jeg må gjøre noe annet enn jeg gjør nå, at nye muligheter vrimler rundt meg. Det er bare litt vanskelig å snurre rundt, peke i en retning og gjøre et valg.

I flere år har jeg utsatt noe jeg lenge har hatt lyst til: Å gå pilgrimsleden nord i Spania. Jeg har igjen veldig veldig lyst til dette og i år vil jeg gjøre en større innsats for å få det til. Oktober.

På ønskelisten står vidvinkelobjektiv. Det er dog altfor dyrt det jeg ønsker meg, så jobb må det bli for å spare. Dersom jeg skal gjøre en investering nå blir det i en god fotoprinter. Jeg tenker på en Epson R3000 og får lese meg litt opp nå.

Been thinking

Det var deilig med ferie. En uke i Spania, besøk hos venner på Costa del Sol. Det er nesten så jeg tenker meg som pensjonist.

I dag har det vært vårmarked på Ekebergsletta. Et evig kaos av merkelige mennesker, veterandeler, antikviteter, snurrepiperier, pølser og skrot. Veldig fint å være der noen timer.

På Ingierstrand lyste stupetårnet i kveldssola. Det gjorde forsåvidt også damen som sto på toppen, men det var mer et spørsmål om overdreven blitzbruk, solreflektorer og kamera.

Det skjedde selvsagt mye i ferien.

Dagen før dagen

I morgen reiser jeg til Spania en uke. Akkurat nå har jeg ikke lyst til å reise noe sted, i dette fantastiske været og nydelig vår. Likevel, det blir helt sikkert bra å komme seg av sted en liten stakket stund. Jeg får kanskje pakke litt.

På en annen note: Jeg er nok definitivt mer et kattemenneske. Hyggelig å gå tur med hund, men det er også alt.

En liten oppsummering

Det er ikke av ond vilje jeg ikke har festet mine innfall her i det siste. Tvert i mot. Nei, det har vært nok annet å finne på. Været lurer med sommertemperatur midt i april, lyset er overveldende varmt, aktiviteter skyter som ekorn opp av busker og kratt.

I noen uker, inntil torsdag som var, har jeg passet en katt for en venn. Veldig hyggelig, og det er fortsatt slik at når jeg nå kommer hjem forventer jeg at det sitter en langhåret og ivrig firbent en på vent. Jeg vil ut mjauer innekatten - og ut går vi. Det gikk greit etter hvert som vi lærte å stole på hverandre. Vi gikk både tidlig og sent over jordet og i skogholtet, opp i trær og hoppet over hauger.

Når eieren av katten så kom hjem, ble det Afrikabursdagshjemkomstvårfest helgen som var. Helgen før det var det XO-fest. Sistnevnte, jo mindre snakket om jo bedre. Hyggelig, for all del! Begge helger har vært hyggelige. Begge søndager har vært harde å komme gjennom.

I dag er nok en dag som jeg sjelden sier, men ofte tenker. Av en eller annen grunn kom jeg fra jobb i dag med avtale i morgen med noen jeg ikke kjenner og aldri har møtt. Gåtur med godt selskap og dobrador/labradober/labraman i bånd. Hvordan skjedde det tenker jeg i mitt kaotiske sinn og legger det vekk til øyeblikket.

Det er noen mennesker en møter som utmerker seg med sitt fantastiske vesen. Takk til dere få som gjør livet vårt så verdifullt.

Gemal

Prinsessegemal i kvinneklær der, altså.

- programvertens teaserkommentar på NRK1 om Ari & Per.

Nok et program jeg går glipp av. Ikke trist.