Koloni

Hankø Bad og Kystsanatorium ble startet i 1877. Der tilbød de blant annet kolde avrivninger, varme gjørmebad, elektriske bad, massasje med brennmaneter, overdreven crocket og heftige diskusjoner omkring bruk av badedrakt eller ikke.

Georg Apenes, en av de stolte innbyggerne på denne bilfrie øya, har skrevet en veldig fin bok om Hankøs historie. Av andre berømtheter på øya kan nevnes Harriet Backer (malerinnen fra 1800-tallet og hennes slektning som per i dag er berømt mosaikkunstner), brødrene Zwart, blant andre livsnytere.

Jeg kom nettopp hjem fra noen dager på denne bilfrie øya. Ja, det er ikke til å unngå at jeg føler meg priviligert som har hatt mulighet til å være på en bilfri øy i godt vær. Interessante diskusjoner med kunstnere, barn og andre tilfeldige. Selvfølgelig har jeg lest en bok. Slappet av i hengekøye. Badet. Gått tur og tatt bilder. Overrumplet til å lage mat til fire voksne og to barn. Plukket flyvemaur. Sett dådyr, grevling, havørn, mink. Sittet på natten og hørt på lyden av feststemte mennesker og gresshopper.

Note to self: Campari er ikke tørstedrikke.

Forøvrig har jeg våknet torturerende tidlig. Lørdag sto jeg opp før fem. Det hadde seg nå engang slik at mine drømmer ikke var av noen særlig søvndyssende eller lykkelig karakter. Jeg sto heller opp og fokuserte på en gåtur med tilhørende utfokusering bak kameraet i en varm soloppgang.

Sommeren er her fortsatt.

Innbytter

På tur i dag kom vi over denne lille tassen, sittende alene på en benk. Han sitter og smiler håpefullt, men hvem vet om noen finner ham igjen. Jeg håper det.

Det sies at når man faller av, skal en raskt opp på hesten igjen. Likefullt, hvis hesten har knekt et bein i prosessen, er det vel greit å la ham få hvile litt. Ikke noe vakkert bilde, men ingen dyr ble skadet i fremstillingen av det.

I mellomtiden drar jeg til internettfri sone for noen dager.

August

I morges danset to rådyr rundt i yr dans på gressenga nedenfor her jeg bor. Naturen er i sving. Fint for den.

Været startet ujevnt, men over 20 grader og etter hvert varm, mør sol. Etter en tur i skogen og litt husarbeid, syklet jeg meg en tur og badet. Slettes ikke verst å kaste kroppen uti et stille vann.

Og i natt tuter ugla.

Bolle

Kjemikere, ta dere ei bolle. Har dere tenkt over hvor vanskelig dere egentlig gjør våre liv? Sitte der og kødde rundt med feromoner og smøreost.

Her møter en et menneske som er på alle måter bra, så er det liksom noen som skal bestemme at kjemien ikke stemmer? Hva er det for noe liksom?

Brått har jeg en følelse av å ha mistet råderetten over min egen kropp og sjel. At det er noen andre, en tredjepart som ved sitt mindre elegante håndverk forhindrer oss fra å komme nærmere.
Er det slik?

På den annen side, hvorfor skal det utstråle lykke fra mennesker vi via fornuften er forhindret fra å bli ett med? Det skulle da ikke være nødvendig å føle glødende hud fra hvem som helst eller ingen. Litt mer forutsigbarhet hadde vært kjekt.

Nei.

Til syvende og sist er det å leve et liv. Usikkerhet, sikkerhet og en mør sjel blandet i passe forhold, sakte sydende over åpen flamme.

Nattfall

Vil du ha meg
ta meg
vil du gje deg
te deg