Obamanation Peace Price

Today I saw President Obama and his wife Michelle. They waved from the bullet proof balcony at Grand Hotel, Oslo. The crowd was huge and shouted Yes, we can.

He deserves the Peace Price. I want to see a glass as half full. It is a good thing he got the Peace Price for his attitude, for his total renovation of the political climate of the world.

It was a bit over the top in Oslo today though. It started in the morning with snipers and spooks everywhere, choppers hovering a few meters above, thousands of police and everything fenced in. It was lively. Then he snook in the back door, the canniving man. No-one got to see him. Very disappointed, but not surprised.

There must have been tens of thousands waiting for his two minute wave from the balcony. It felt right to be there to greet him.

Jeg har fått meg kamera!

Hurra.

På mandag sa noen jeg stoler veldig på:
Du er flink til mye, men er det noe du virkelig kan er det å ta bilder. Du må få deg kamera. Tenk på alle bildene du ellers ikke får se.

I dag fikk jeg en fotobag med et gammelt Nikonkamera og to linser. En skrotlinse og en bra. Jeg fikk det av noen som hadde hatt det liggende i fem-seks år uten å bruke det og nå har fått seg Canon digitalkamera. Da var det gjort. Jeg ordnet i banken med en liten utvidelse av kreditt, gikk jeg rett til fotobutikken og kjøpte meg et kamerahus. Nikon D90. Økonomien tåler det.

På forrige arbeidsplass brukte jeg et D80. Dette er nesten det samme, bare med videoopptak og større oppløsning. En del fiksfakserier i programvaren, noe mer avansert, hundre egendefinerte innstillinger, men et godt amatørkamera. Jeg føler meg komfortabel med Nikon og det er et fantastisk pluss at en kan bruke også gamle objektiver.

Batteriet står på ladning og det er natt. Blir med i sekken i morgen for en ny og fotografisk hverdag.

Hurra.